Hvordan en kommune lønner ledere kan fortelle mye om ståa i kommunen. Lønnsforskjeller viser også at kommunene har store handlingsrom innafor lovens grenser ved fastsettelse av lønn. Spørsmålet er likevel om det som er lov er lurt.

Administrasjonen i Ringsaker kommune var opptatt av lovverket da de mandag forklarte seg om overtidslønna til kultursjef Asle Berteig. Han har i flere år hatt en overtidslønn på inntil 200 000 i året, i tillegg til en fast lønn på nesten 1,2 millioner kroner. Som Ringsaker Blad avslørte har han fått over 1200 kroner timen i overtidsbetaling.

Overtida var avtalt muntlig med kommunalsjef Håvard Haug. Han forsvarte lovligheten av dette da han møtte kontrollutvalget denne uka. Men kommunedirektøren har kansellert avtalen. Det er det vanskelig å kritisere.

I Stor-Elvdal fikk den forrige rådmannen, Leif Harald Walle, nær 1,7 millioner kroner da han slutta. Og han slutta fordi arbeidsgiver ville det. Altså en god gammeldags fallskjerm. Samtidig får hans etterfølger, Inge Røe, 800 000 kroner i tillegg til ei lønn på over 1,1 millioner kroner for å jobbe i ett år. Dette er de i sin fulle rett til å avtale.

Og avtalene forsvares fra ordføreren med at de er lovlige. Faktum er likevel, som Østlendingen har avslørt, at Stor-Elvdal sliter med særdeles dårlig kommuneøkonomi. Og i løpet av ett år bruker de altså til sammen fire millioner kroner på å lønne kommunaldirektør.

I Elverum får kommunaldirektør Kristian Trengereid nær 1,3 millioner kroner, etter lønnsforhøyelse. Men Trengereid har ikke etterlønnsavtale.

Han tjener godt, men sammenligna med kultursjefen i Ringsaker og kommunaldirektørene i Stor-Elvdal, er det ikke noe å være kritisk til. Trengereid har neppe mindre ansvar og arbeidstid. Det gavner han og Elverum kommune at det ikke ligger en fallskjerm der. Det er enklere å svare for, sjøl om det hadde vært lov.