Tidlig start i barnehagen kan være både positivt og negativt

Oslo, Norway 20150309.
Illustrasjoner til barnehage. Barnehagebarn.
Barnehagebarn. Småbarn.
Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Oslo, Norway 20150309. Illustrasjoner til barnehage. Barnehagebarn. Barnehagebarn. Småbarn. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

Ny forskning på tidlig barnehagestart viser at jo tidligere barn begynner, desto bedre logiske ferdigheter får de, og desto mindre sosialt kompetente blir de.

DEL

Det er forsker Erik Eliassen ved Oslo Met som i sin doktorgrad har forsket på den direkte effekten av å begynne tidlig i barnehagen. Ifølge Aftenposten har han undersøkt mellom 700 og 800 barn som startet i barnehagen før de var to år, men noen var bare 10 måneder gamle da de startet. Bortsett fra starttidspunkt var barna relativt like, fra 80 tilfeldig valgte barnehager i sju urbane regioner i Norge, de fleste fra relativt høyt utdannede middelklassefamilier.

– Allerede ved treårsalder er det store forskjeller mellom barna, sier Eliassen.

Han fant at barn som begynner tidlig i barnehagen, får vesentlig bedre logiske ferdigheter enn de som begynner senere. Når det gjelder sosial kompetanse, fant han imidlertid en tydelig fordel ved senere barnehagestart, faktisk så tydelig at for hver måned tidligere barna startet mellom ett og to år, desto dårligere sosial kompetanse hadde de ved treårsalder.

Overraskelse

Til Utdanningsnytt sier Eliassen at et tredje funn var at tidlig barnehagestart ikke ser ut til å ha noen betydning for barnas språkutvikling.

– Det er noe overraskende. Det har jo vært en antakelse om at barnehagen er en god arena for å lære seg språk, og at tidlig barnehagestart dermed kunne være positivt for barnas språkutvikling, sier Eliassen.

Han lurer på om det betyr at barna blir godt nok språkstimulert hjemme og at barnehagen ikke tilfører noe ekstra rent språklig sett. Han understreker at de fleste i utvalget var barn av foreldre med norsk som førstespråk.

De logiske ferdighetene som synes å styrkes av tidlig start, er ferdigheter som går på problemløsning og resonnering, og som kan ha betydning for barnas senere skoleprestasjoner. Eliassen mener det viser at barnehagene stimulerer barna på en måte som ikke oppnås hjemme eller i alternativt barnepass.

Skepsis

Tone Strømøy er universitetslektor ved Oslo Met og forfatter av boken «Oppdragelse mellom frihet og grenser». Hun sier til Aftenposten at hun mener det er problematisk å trekke så bastante konklusjoner som Eliassen gjør i sin forskning, fordi det vil er store individuelle forskjeller blant barn.

– Jeg har vanskeligheter for å tro at barna blir mer eller mindre sosiale og intelligente avhengig av når de begynner i barnehagen, sier Strømøy.

Retten til barnehageplass er knyttet til når på året barna er født. Det har derfor vært et hett tema i debatten hvor mye starttidspunktet har å si for utviklingen videre og om barns fødselsdato indirekte bidrar til å skape ulikhet i barns sosiale og logiske ferdigheter.

Eliassen understreker at det foreløpig er uvisst hvorvidt forskjellene hans forskning har påvist blant treåringene, vil vedvare over tid.

– Det kan jo være at disse forskjellene jevner seg ut når barna blir eldre. For å finne ut av det er vi derfor i gang med å søke om midler for å kunne fortsette å følge barna inn i skolen, sier han.

(©NTB)

Artikkeltags