Vår region har en lengre historie med forbindelser til Namibia. Noen opplagte eksempler er Namibiaforeningen som fortsatt driver et viktig arbeid, Elverum er vennskapsby med Tsumeb, Høgskolen i Innlandet har utvekslingsprogrammer med University of Namibia og fylkeskommunen samarbeider med Oshikoto regionen. De siste fire årene har også Anno museum kommet på banen. Hvordan kan det ha seg?

17. mai 1993 besøkte ordføreren i Tsumeb, Susan Nghidinwa, Glomdalsmuseet. På Grasbergsetra fikk hun se demonstrasjon av ysting og hvordan geitost ble laget før. Møtet med folkemuseet gjorde nok inntrykk. I 1997 åpnet nemlig Cultural Village i Tsumeb dørene for publikum. Det er et friluftsmuseum med fokus på kulturelt mangfold og mål om å bygge samhold i den unge nasjonen, en namibisk tolkning av den skandinaviske folkemuseumsmodellen.

Å bygge nasjoner, så vel som museer, er ingen enkel øvelse. Et besøk til hovedstaden Windhoek i dag kan gi inntrykk av at mye er på stell, og målt i BNP kommer ikke Namibia så verst ut. Men i realiteten er det noen få som har veldig mye, mens veldig mange har svært lite.

Verdensbanken har statistikk for fordelingen av et lands inntekt og formue blant befolkningen. Her er Namibia blant landene i verden med høyest inntekstulikhet. Ifølge Verdensbanken er det bare Sør-Afrika som kan skilte med større inntektsulikhet.

De sosiale forskjellene i Namibia følger også til en viss grad etnisk tilhørighet. Og nettopp derfor skulle det også være behov for minst ett museum som kan eksponere noe av de rike kulturelle sammensetningene som finnes i Namibia.

Siden 2018 har Glomdalsmuseet jobbet sammen med Tsumeb Kommune om å revitalisere Cultural Village gjennom tre grep; restaurering av tradisjonelle homesteads, etablere styringsdokumenter, og utvikle informasjonstiltak. Tsumeb kommune har vært ansvarlig for å gjennomføre prosjektet lokalt, i dialog med det Namibiske Museumsforbundet og Glomdalsmuseet. Prosjektet er del av Innlandet fylke sitt samarbeid med Oshikoto regionen.

Cultural Village har fulgt et prinsipp om medvirkning og gitt rom for lokale tolkninger av hva som skal representere ulike kulturelle samfunn som Damara (Khoekhoegowab), Ovahimba, Aawambo, Kavango, Zambezi, Hai-//om (San), Ovaherero, !Khun (San), Tswana, Nama, og Afrikaner. Utformingen av museet og ulike homesteads preges av namibiere som lever i dag, og dermed delvis kollektive og delvis subjektive oppfatninger av egen kultur.

I dag er det mange små og store prosjekter, i offentlig og privat regi, som kobler Norge og Namibia sammen. Relasjonen innebærer daglig kontakt mellom namibiere og nordmenn. Relasjonene beriker, gir lærdommer og små forbedringer på begge sider.

Museer har også et ansvar for å si noe om hvordan verden henger sammen, både før i tiden og nå. For museer bør noe av målene for internasjonal solidaritet og samarbeid være å lære hvordan vi som et lite museum kan bli litt bedre i en stor og sammensatt verden.