De skal sikre store verdier mot flom – NVE avdekket skader og mangler

PUMPESTASJON: Heradsbygda flomverk – utløpsrør fra pumpestasjon.

PUMPESTASJON: Heradsbygda flomverk – utløpsrør fra pumpestasjon. Foto:

Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) kartlegging av 18 flomverk i Hedmark viser at det er en del skader og svakheter. Flomverkene skal beskytte store samfunnsverdier mot flom.

DEL

Kartleggingen viser at det er skader som vil koste flere millioner kroner å utbedre. Kommuner som Elverum, Åmot, Stor-Elvdal, Alvdal, Tynset, Hamar og Ringsaker er berørt.

Dette er andre året NVE gjør en slik analyse av flomverkene. I denne runden er 32 sikringsanlegg i fire fylket blitt kartlagt. 18 av disse ligger i Hedmark.

– Kartleggingen har avdekket skader og svakheter av ulikt omfang, samt behov for skjøtsel og vedlikehold. Inntil dette er utbedret oppfordrer NVE kommunene til å vurdere nødvendige beredskapsmessige tiltak ved en eventuell flomsituasjon, sier prosjektleder Grete Hedemann Aalstad.

Behov for større vedlikehold av pumpestasjoner

Bebyggelse, infrastruktur og mye dyrka mark ligger på innsiden av disse anleggene. Resultatene viser skader og mangler av ulikt omfang på flomverkene, for eksempel undergraving mot elv, setninger eller skader/manglende erosjonssikring.

Det er også avdekket behov for større vedlikehold på pumpestasjonene. Disse skal i en flomsituasjon pumpe ut vann som dreneres på innsiden av flomverket. Det er svært viktig for sikkerheten at pumpestasjonene fungerer som de skal.

– En del av anleggene som ble kartlagt i fjor er mindre enn de vi kartla i 2017, og mange av dem ble primært bygd for å sikre landbruksarealer, sier hun.

Utbedringskostnadene varierer fra noen hundre tusen til millioner av kroner.

Opptil 25 millioner på Rena

På Ilsås flomverk i Åmot kommune anbefales det at det etableres cirka 500 meter med nytt flomverk. Budsjettprisen på dette antas å være rundt 10–25 millioner kroner, avhengig av utforming og behov for pumpestasjonen.

Flomverket avsluttes brått i nedstrøms ende, og det vil som følge av dette komme bakvann inn i sikringsområdet selv ved mindre flomhendelser. Her er det imidlertid ingen bolighus som sikres i dag. Flomverket sikrer drøyt 250 dekar dyrka mark og tre bygninger.

Multiconsult påpeker derfor i rapporten at «hvorvidt det er riktig å forlenge flomverket vil måtte baseres på nytte/kost-forholdet. I tillegg må man vurdere om det finnes andre beredskapsmessige tiltak som alternativ til flomsikring, herunder lokale tiltak for de enkelte bygg».

FLOMVERK: Hummelneset flomverk i Åmot kommune.

FLOMVERK: Hummelneset flomverk i Åmot kommune.

– Vi oppfordrer kommunene til å gå nærmere inn i resultatene og gjøre en detaljert vurdering. Grunneiere og kommunen sitter også på mye verdifull erfaring og kunnskap om anleggene sjøl, fortsetter Hedemann Aalstad.

Kommunen må sjøl ta initiativ

Det er kommunene som må ta initiativ til gjennomføring av nødvendig vedlikehold og utbedringer. NVE kan bidra med faglig veiledning og eventuell bistand gjennom bistandsordningen der dette er aktuelt.

– Hva kan konsekvensene bli dersom feilene ikke rettes opp?

– Det er et bredt spørsmål. Det er ulike skader og svakheter, og akkurat hva det vil føre til, er vanskelig å si. Det kommer for eksempel an på hva flomverket blir utsatt for.

Artikkeltags