Gå til sidens hovedinnhold

Bøndene er kritiske til regjeringens klimamelding

Statsminister Erna Solberg (H) sier Norge skal kutte klimautslippene, ikke utviklingen fram mot 2030. – Klimameldingen mangler virkemidler, og de drar ned effekten av tiltakene vi har lagt opp til, sier Elisabeth Gjems, leder i Innlandet Bondelag.

– Regjeringen vil kutte utslipp på en måte som omstiller Norge til å bli et lavutslippssamfunn, og legger til rette for grønn og bærekraftig vekst. Vi skal kutte utslippene, ikke utviklingen. Økonomisk vekst og verdiskapning er ikke et hinder for å nå de norske klimamålene, det er faktisk en forutsetning, sa statsministeren på en pressekonferanse fredag om den nye klimaplanen.

– Slik skal vi nå målene i 2030

Norge har forpliktet seg gjennom Parisavtalen til å kutte utslippene fram mot 2030. Solberg sier spørsmålet ikke er om vi skal kutte utslippene, men hvordan vi skal gjøre det.

– I dag legger vi fram en klimaplan som viser hvordan regjeringen vil nå de norske klimamålene for 2030. Dette er den første klimameldingen hvor vi legger fram konkrete virkemidler for å følge opp de målene og forpliktelsene vi har, sa Solberg.

Også petroleumsnæringen vil omstille seg de kommende ti årene.

– Selv om utslippene fra petroleumssektoren er omfattet av kvotesystemet, vil det være fornuftig av næringen å redusere sine utslipp for å være konkurransedyktige også framover.

Regjeringen vil til våren legge fram en melding om langsiktig verdiskaping fra de norske energiressursene. I meldingen vil regjeringen vise hvordan det skal kuttes i utslippene fra olje- og gassnæringen med 50 prosent innen 2030.

– Usikker

Leder i Innlandet Bondelag, Elisabeth Gjems, sier hun blir usikker på regjeringens intensjoner.

– Uttalelsene og det som står i planen bærer preg av dobbeltkommunikasjon. Det er veldig bra at de legger planen vår til grunn. Det er vi glade for. Men slik de formulerer seg i selve klimameldingen, blir vi veldig usikre på om de deler våre ambisjoner på en klimaomstilling i landbruket, slik som landbrukets klimaplan viser er fullt mulig, sier hun.

Gjems viser til at det i klimaavtalen ligger en aksept for å jobbe med løsninger som ikke kan bokføres i utslippsregnskapet i dag.

– Dette er ikke hensyntatt i regjeringens klimamelding. Vi har mulighet til å utvikle oss som en spydspiss med verdens mest klimavennlige landbruk, men det gis ingen signaler i den retning. Vi ønsker at de skal bygge opp rundt våre offensive og innovative planer for tiltak på gården, sier hun.

– Skuffet

Gjems er også skuffet over at klimameldingen mangler økonomiske tiltak for å støtte opp om grepene som landbruket skal gjøre.

– Vi i jordbruket er i gang med et omfattende arbeid, men vi trenger virkemidler. Der må staten ta en aktiv rolle og bevilge øremerkede midler, utenom jordbruksavtalen. Senest i forbindelse med statsbudsjettet viste vi hva vi kan få til med virkemidler for teknologiutvikling, støtte gjennom Enova og insentiver for bonden til å investere i klimatiltak gjennom et klimafond, sier Gjems.

Hun legger til:

– Det er ikke gratis å omstille seg for en bedre framtid, heller ikke for landbruket. På samme måte som industribedrifter eller elbileiere trenger næringa positive, økonomiske virkemidler. Det er ikke spor av en slik satsing i meldinga. Det har Stortinget en mulighet til å gjøre noe med, sier Gjems.

Kommentarer til denne saken