Sentralbanksjef Ida Wolden Bache varslet torsdag formiddag at Norges Bank hever styringsrenta med et halvt prosentpoeng til 1,75 prosent. I juni gikk rentenivået fra 0,75 prosent til 1,25 prosent og sentralbanksjefen varsler ny renteheving i september.

Årsaken er skyhøy prisvekst og lav arbeidsledighet. Presset i norsk økonomi må dempes, inflasjonen må ned. Norges Banks rente var før pandemien satte inn 1,50 prosent, så kom flere kutt og våren 2020 havnet renta på null prosent.

Null i rente, sammen med andre tiltak for å hjelpe økonomien under koronakrisa, gjorde at mange sparte opp penger. Nå er samfunnet åpnet og pengene våre har fått bein å gå på. Mye mer enn det som sunt er for økonomien vår.

Det er sjølsagt de med høye lån og moderate inntekter som rammes hardest. Ifølge Storebrand sine beregninger betyr gårsdagens renteøkning at nordmenn i snitt må ut med drøye 900 kroner mer i måneden på boliglånet sitt. Men sjøl om rentenivået ikke har vært høyere enn nå i løpet av de siste ti åra, har vi fortsatt ei svært lav rente.

De som balanserer økonomien sin på dagens rentenivå vil altså slite.

Særlig med tanke på at vi har en prisvekst ute av kontroll. Drivstoffprisene, strømprisene og matvareprisene er til daglig bekymring for mange av oss, med doble renteøkninger på toppen, må flere gjøre drastiske endringer for å holde hodet over vannet.

Flere må gjøre drastiske endringer for å holde hodet over vannet

YouGoy har utført en undersøkelse for Danske Bank som gir et brutalt bilde av konsekvensene av høy prisvekst og høyere rentenivå.

Undersøkelsen viser at hver femte nordmann føler at de lever på randen av hva deres økonomi tåler, en av ti sier de ikke råd til å betale renter og avdrag på lånet dersom renta øker til fire prosent.

Vi kan trygt slå fast at det er tøffere økonomiske tider i vente.