Britt Karin Larsens nye frittstående roman «Som hunder om natta» er en kraftfull beretning om utenforskap, savn og sinne.

Ikke ulikt henne, så skriver hun om samfunnets tapere. Ikke fordi de er tapere, men fordi samfunnet gjør dem til det.

Boka handler om strukturelle utfordringer i samfunnet vårt. Særlig er det helsevesenet og hvordan eldreomsorgen fungerer, eller helst ikke fungerer, Larsen skriver om.

For der økonomien styrer de fleste strukturer, ser Larsen på hvordan humanismen overlever. Hvordan tar vi egentlig vare på hverandre?

Stor avstand

– Denne boka er fra et helt annet miljø enn hva jeg vanligvis skriver om. Det er ikke skog og natur her. Så noen folk kan bli skuffa. Men jeg må få lov å skrive om det jeg synes er viktig. Tematikken er den samme som i de andre bøkene mine, men ramma er en annen, sier hun.

Bokas handling er lagt til et sommersted ved havet. En forfatter skal skrive en biografi om en kjent politiker. Der opplever hun et annet familieliv enn sitt eget, og hun gjør seg sine refleksjoner.

– Det ser tilsynelatende bra ut i den politiker-familien. Men den har sine gnisninger den også. Men poenget er at hovedpersonen i boka, som er forfatteren, ser inn i et liv som er milevis fra hennes eget.

Hun har opplevd at sønnen, som ble alvorlig sjuk, ble prioritert vekk og sendt hjem fra sjukehuset. Mora dør på et sjukehjem.

– Hun prøver å si fra, men det nytter ikke, sier Larsen.

Ingenting nytter

– Hva er det tittelen «Som hunder om natta» betyr?

– Du vet når hunder blir urolige, så bjeffer de. De varsler. Men så kan de stå og bjeffe og bjeffe. Ingen hører. Slik er det hovedpersonen i boka opplever det også, at ingenting nytter, det er ingenting å gjøre, sier Larsen.

Boka er gitt ut på Cappelen Damm.

Tirsdag 7. desember skal Britt Karin Larsen bokbades på Elverum bibliotek av journalist i Østlendingen, Brynhild Marit Berger Møllersen.

Les også

Nevner det unevnelige