Mange av oss tar jula på forskudd, også i år. Og det blir mye christ-mas i desember. Vi har glemt at adventstiden er en ventetid frem til jul, opprinnelig en fastetid. Men handelstanden regner med at vi handler for mer enn noen sinne i desember, litt mer enn i fjor.

Det antydes at vi vil bruke 58 milliarder i noen travle adventsuker. Ut i fra et folkehelseperspektiv vil det være sunt å redusere forbruket noe! Mange er nå på jakt etter julegaver til sine kjære som ikke ønsker seg noe for de har alt. Og det skal i sannhet oppfinnsomhet til å finne en passende julegave. For mange strekker ikke pengene til. De klarer ikke å følge med og søker hjelp hos frivillige organisasjoner som Røde Kors, Frelsesarmeen og Kirkens bymisjon. Julemåneden er i sannhet ikke er noe for amatører.

Men er desember noe mer enn dansen rundt gullkalven? Folk betaler gjerne et par hundre kroner for å gå på advents- og julekonsert. Artistene fyller kirkene og tilhørerne får høre om Josef, Maria og det lille barnet i krybben. Mange synger til og med de gamle, kjære julesangene. For desember gjør noe med oss. Vi minnes barndommens jul, tradisjonene og alle forventningene og gir oss lov til å være religiøse. Og det er tillatt å snakke om Gud. Ikke den fjerne og strenge, men den nære og kjærlige, Han som kom til oss som et hjelpeløst barn. Han som ble født i en stall, vil dele våre kår. Gud viser sin solidaritet ved å bli menneske.

Det er noe eget med barnet. Når vi har et nyfødt barn i våre armer, skjer det noe med oss. Det er som om isen smelter og vi får kontakt med noe av det dypeste i oss selv. Det er noe av det samme som skjer med mange av oss når vi synger barndommens julesanger. Jeg tror det er viktig å gi plass til både anger og sorg, jubel og glede i desember. Vi er sammensatte mennesker som lever sammensatte liv. Det kan av og til virke truende. Men det er viktig at vi våger å leve livet i et bredt spekter. De gamle norske folketradisjoner og den kristne høytiden i desember viser jo nettopp motsetningene og mangfoldet!

Det er for tiden mange aktører på det religiøse marked. Kirken har ikke monopol på jula. Og tro er som mange andre livsområder blitt privatisert! Stadig flere mennesker klarer seg tilsynelatende bra uten kirken, også i desember. Derfor trenger vi en kirke som ikke diskriminerer alle som tenker «annerledes» En bekjent sa til meg i januar at han hadde hatt en fin jul. Han hadde klart å slappe av og samle krefter, ja han hadde latt jul være jul! Andre lar jul være jul på sin måte og lar også i år jula på forskudd! Det er derfor viktig ikke å gi noen fasitsvar på hva som er den riktige måten å feire jul på.