Østlendingen mener: Lederlønningene i staten må bremses

MÅ BREMSES: Lederlønningene i staten vokste mer enn for vanlige arbeidstakere i 2019. Utviklingen må bremses.

MÅ BREMSES: Lederlønningene i staten vokste mer enn for vanlige arbeidstakere i 2019. Utviklingen må bremses. Foto:

DEL

LederLedere i staten fikk en lønnsvekst på 4,8 prosent i snitt i fjor. Vanlige arbeidstakere måtte nøye seg med en lønnsøkning på 3,6 prosent, viser tall som Dagens Perspektiv har hentet fra SSB. Det bekrefter bare at noe må gjøres, slik Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum foreslo før jul i fjor.

Tallene gjelder om lag 900 toppledere og administrerende direktører i staten, som departementsråder og ekspedisjonssjefer i departementene, toppledere i større etater og institusjoner, fylkesmenn og politimestre. 2019 var ikke et unntaksår.

Lederlønningene i staten har i snitt økt med 3,9 prosent de siste fem årene, mens for alle arbeidstakere har snittet vært på 2,7 prosent. Gjennomsnittslønnen for toppledere i staten var på 1.345.920 kroner i fjor.

Ifølge statens retningslinjer skal lønnsutviklingen for ledere være på linje med lønnsutviklingen i samfunnet ellers, men slik er det tydeligvis ikke. Derfor foreslo Senterpartiet i desember å fryse lønna til alle ledere i staten som tjener mer enn nesten 1,5 millioner kroner.

Kommunalminister Monica Mæland (H) kalte forslaget symbolpolitikk, men er det noe de siste tallene bekrefter, så er det at det er behov for å gjøre noe.

Det er vel og bra at også staten skal ha mulighet til å ansatte gode hoder, men dette er penger som politikere forvalter på vegne av befolkningen. Statistisk sentralbyrå la fram en rapport før jul som viser at inntektsforskjellene har økt noe under dagens regjering. Da er lønningene i staten et godt sted å begynne for å bremse utviklingen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags