Vern om Galgebergparken!

Av
DEL

MeningerHva skal vi med Galgebergparken, spør noen. Bevare den! Verne om denne oasen, der den står med sin grønne fred og puster midt i byen, en liten perle som gir byen særpreg. Og skulle vi ikke nettopp prøve å dyrke særpreget ved denne lille byen ved elva og ikke følge strømmen?Bevare idyller som blir mer og mer sjeldne i en tid, da det blir mer og mer stein og sement rundt oss og det ene storbygget etter det andre reiser seg for å markere sin betydning i en stadig kaldere og hardere verden? Vi trenger sånne pusterom, i dag mer enn noen sinne, rom for drømmene våre, stillhet til å tenke og sanse.

Ok, jeg kan se det for meg, mer halstarrig er jeg ikke, at det ville være storslått med flotte hus som kunne kneise fritt over resten av byen, med utsikt til elva bak nybyggene dernede. Og jeg er ikke blind for at det nok på en måte ville gjøre byen mer staselig også, men på bekostning av noe verdifullt som ikke kan erstattes. Det er fort gjort å felle trær og bygge hus, det er ikke fort gjort å la en liten skog vokse opp igjen om en skulle angre. Nå ligger den der, parken, gammel og naturlig, og hviler i seg selv. Riktig nok noe beskåret. Det er, når sant skal sies, nok ikke så mange som ferdes i den som før, men noen tar benveien til Elvarheimgata ved Leiret bru, noen går tur med hunden, noen bare snuser inn litt skogluft midt i Leiret. Plutselig er du der, vekk fra biler og eksos; freden og stillheten lukker seg rundt deg i en liten verden for seg. Og uansett er den en del av bybildet.

Kanskje må en komme utefra for å se det?

Parken har liksom vært her hele tiden. Da jeg kom hit fra Danmark for svært lenge siden, syntes jeg parken var et lite fristed. Den var med på å gjøre Leiret til noe spesielt, et deilig sted å gå, en liten bit natur som ikke var striglet eller frisert som parker i andre byer. Så heldige folk var, som hadde en liten skog midt i byen, med duft av jord og skog og planter, med småfugler som bygger reir her og ekorn og andre små gnavere som vimser omkring og rasler i løvet. Kanskje må en komme utefra for å se det?

Bruk parken, folkens! Det er et godt sted å puste!

Joda, vi har grønne lunger nok, helt til Sverige for ikke å si Vladivodstok, men ikke alle drar til Svartholtet eller Stavåsen hver dag. Parken har vi midt iblant oss, vi som bor i sentrum. Vi ser den, føler den, den hører hjemme her.

Kanskje er jeg en håpløs romantiker og muligvis en smule reaksjonær. Men noen er enige. Uansett, man får stå på for verdiene sine her i livet. Kanskje nå mer enn noen gang, i en tid der så mye ruller ukontrollert av gårde, i kraft av sin egen tyngde.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags