Selvoppfyllende profeti

Av
DEL

LeserbrevKunnskap om hvordan forventninger påvirker oss er nyttig i ethvert miljø hvor læring og utvikling er målet. Jeg undres over hvor mye av denne kunnskapen som har nådd frem til de som står frem og peker på bekymringer rundt 2004-kullet.

Det begynner å bli mange år siden de første sosialpsykologiske eksperimentene på selvoppfyllende profetier ble gjennomført. En selvoppfyllende profeti kan defineres som at vi oppfører oss i tråd med de forventingene folk rundt oss har til oss. Dette kan i sin tur føre til at vi blir slik folk tror vi er, selv om utgangspunktet for forventingene som er skapt ikke nødvendigvis er riktig. Den mest kjente studien daterer seg tilbake til 1968 da Rosenthal og Jacobson viste at lærerne sine forventninger til elevers prestasjoner har stor påvirkning på faktiske prestasjoner. I dette eksperimentet fikk han lærere til å tro at enkelte elever var spesielt begavede, selv om det i virkeligheten ikke var noen forskjell mellom disse barna og resten av klassen. Det som likevel skjedde var at disse barna begynte å prestere bedre enn resten av klassen, noe som ble forklart med at når man har forventinger til andre, så kan det hende at andre oppfyller profetiene, som da resulterer i et selvoppfyllende profeti.

Det er senere gjort mange sosialpsykologiske eksperimenter som har vist at det som defineres som sant, kan bli sant i sine konsekvenser.

Det har den siste tiden vært noen oppslag i avisen der blant annet grunnskolesjef Atle Teksum og politiførstebetjent Bjørn Mølstad står frem og peker på en økt drikkekultur blant dagens 14-15 åringer.  «Jeg har ikke vært borti noe lignende kull …», skal grunnskolesjefen ha uttalt. «Vi registrerer en økt drikkekultur i 2004-kullet. De drikker når de møtes og de drikker mye», er en av Mølstad sine uttalelser i samme sak. Videre viser Mølstad til en del rykter, blant annet at foreldre sender alkohol med barna sine på fest og «vi får opplyst at ungdom stjeler alkohol fra butikkene».

Jeg undres over hvor klokt og forebyggende er det å peke på bekymringer rundt et bestemt årskull på den måten som blir gjort i disse oppslagene. Kan det hende at det har motsatt effekt? Som psykolog og som forelder til et barn tilhørende 2004-kullet tillater jeg meg å hevde at det mest bekymringsfulle med oppslagene nettopp er at man definerer noe som kan bli sant i sine konsekvenser.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags