Elverum Finnskog og vindkraftverk

Av
DEL

Meninger
Det er med stort vemod jeg ser på det som skjer med naturen vår, først på Raskiftet, og nå i Elverum og Våler Finnskog. I ei turistbrosjyre for Elverum og omegn finner jeg følgende tilbud: Raskiftet er med sine 809 moh. Elverums høyeste punkt. Her på Raskiftet møtes kommunene Elverum, Åmot og Trysil. Toppen har fantastisk utsikt og man kan se Rendalsfjella, Sølenfjella og Rondanes topper.

På Raskiftet rager nå enorme blikkfang høyt over bakken med sine fangarmer. De kan sees fra mils hold, veibommer og fareskilt minner meg på at jeg er i et industriområde det er farlig å gå inn i på grunn av sikkerhetshensyn, en skremmende sus, grov, mektig lyd fra vindturbinene gjør meg redd og gir meg ikke ro. Monstrøse byggverk har stjålet hjemmet til dyr, fugler og fauna.

Raskiftet – Elverums høyeste topp er tatt til vindindustri! Nå står Kjølberet for tur, – Vålers høyeste topp skal tas til vindindustri! Kommunetopper er et kjent begrep for mange friluftsinteresserte nordmenn. Mange «samler» på kommunetopper. Nå får begge kommunene sine kommunetopper beslaglagt av turbinmaster. Dette er dårlig reklame for både Elverum og Våler.

I 2015 hadde vi Friluftslivets år. Da beskrev Statskog Finnskogen som en av Norges vakreste friluftsområder. – Finnskogen er valgt ut på grunn av sin unike sammensetning av vakker natur og stedets unike kulturhistoriske miljø.

Alle er kanskje ikke klar over at Finnskogen også inkluderer litt av Trysil og Elverum kommune. Finneboplassene Flisberget, Høljebakken, Aker, Gråberget og Håberget ligger alle i Elverum kommune. På den historiske garden Håberget bor en familie som etablerte seg for noen år tilbake. De flyttet dit for å nyte freden uberørt natur kan gi. Nå får de daglig utsyn til store vindturbiner som rager i marka. Støyen vil noen dager bli både hørbar og visuell, og en trist påminnelse om at industri- sår i samfunnet snart ikke lenger er å unngå noe sted.

Dette er dårlig reklame for både Elverum og Våler

Turstien Finnskogleden går om boplassene i Elverum Finnskog, og også over den høyeste åskammen på hele leden, nemlig Kjølberget. Ved grenserøysa der Våler, Trysil og Sverige møtes, finner vi naturreservatet Buberget. Kjølberget ligger bare et par kilometer fra Elverum kommune og 500 meter fra Trysil. Når Austri Kjølberget nå bygges ut, vil den ene turbinen stå om lag 80 meter fra naturreservatet.

Det er vanskelig å forstå at våler kommunestyre med et knapt flertall 10 mot 9, overså Austri Kjølbergets søknad om ny konsesjon i vår. Politikerne som stemte ja til dette kan umulig ha satt seg inn i belastningen som påføres beboerne. Videre har de vært med på å ødelegge en unik natur- og kulturarv som ikke kan gjenopprettes. Vi var mange som kjempet for å få kommunestyret til å åpne for innspill fra innbyggere, lag og foreninger fordi vi ønsket å formidle ny kunnskap om fornybar energi. Jeg har sjøl vært med å samle underskrifter mot vindkraftverk i Kjølberget. I mai var jeg i Gravberget og Risberget. Det var 75 personer som skrev under og 10 som lot være. Det gir et resultat på 88 % mot. En tydelig beskjed om at politikerne er i utakt med egne velgere fra Finnskogen.

Det er vanskelig å forstå at flertallet av politikerne i Elverum og Trysil har gitt sitt godkjenningsstempel på den naturvandalismen som foregår på Elverum Finnskog nå. Det sprenges og hogges. Hele området er nå definert som et industriområde. Hva slags omtanke er det for kommunens egne innbyggeres livskvalitet, og for vilt og fauna? Da man bygde ut vannkraft her i landet sørget politikerne for at disse ressursene ble norsk kommunal eiendom. Kraftselskapene betaler naturressursskatt til kommunene som kompensasjon for forringet natur. Når det gjelder vindkraft er det ingen slik kompensasjon.

Hva slags omtanke er det for kommunens egne innbyggeres livskvalitet, og for vilt og fauna?

Vindkraftverket på Finnskogen er estimert til å dekke strømbehovet til 6–7000 husholdninger. Med Münchens 1,4 millioner innbyggere betyr det at det må bygges om lag 100 slike kraftverk, hver med 20 møller, bare for å dekke München sitt behov. Hva vil det bli igjen av norsk natur hvis vi skal forsyne hele Europa med vindkraft? Allerede i 2014 uttalte Kjell Bendiksen, professor ved fysisk institutt ved Universitetet i Oslo at Norsk energiforsyning kan bli bærekraftig innen 2030. Løsningen er ikke vindkraft, men vann. Få land i verden har så gode muligheter til fornybar energi gjennom vannkraft som Norge. En grundig opprustning av gamle vannkraftverk vil kunne bidra med mer fornybar energi enn alle turbiner på hele Fastlands-Norge til sammen. Ser vi på det hele som et miljøregnskap er det lite å hente fra noen ‘’skarve’’ vindturbiner plassert på noen åser i Hedmark. Når man industrialiserer et naturområde, går dette på bekostning av grønn skog og dyreliv. At lokalpolitikerne argumenterer med at utbyggingene er for miljøets beste, oppleves som dobbeltmoral. Her er det tydelig at kommunene selger sjela si for raske penger i kommunekassa. Kraftbransjen er i dag en fullt ut kommersiell bransje.

Kjære kommunepolitiker. De siste dagene har vi lest om utrivelige kommunestyremøter i Våler og flere 10–9 vedtak i store saker. Kommunestyret i Våler er kanskje ikke alene, men det gis uttrykk for overkjøring og hastverk og slik skal det vel ikke være. Diskusjon er påkrevd, utredning av saker, og risikovurderinger bør være obligatorisk forarbeid, og noen ganger kan det være lurt å «sove på saken»! Det er heller ingen skam å snu. Det hviler et spesielt stort ansvar på politiske ledere i kommunene når det gjelder vedtak som får store konsekvenser for innbyggerne.

I framtida er det våre folkevalgte kommunepolitikere som må takke nei til store finansinstitusjoner

Kjære kommunepolitiker! Jeg gratulerer deg og ønsker deg lykke til som representant for meg og alle andre innbyggere! Du har tatt på deg et samfunnsoppdrag det står respekt av! Som politiker har du plikt til å sette deg godt inn i saker som angår befolkningen. All ære til deg som våger å stille spørsmål og være i mindretall! Når det gjelder vindkraftutbygging virker det som at man har latt seg forføre av vindkraftlobbyen. Likevel, takket være et stort folkelig engasjement ser man nå kanskje flere politikere i «Mot-vind».

Fremdeles er det 39 vindkraftkonsesjoner som er gitt, disse må stoppes! I framtida er det våre folkevalgte kommunepolitikere som må takke nei til store finansinstitusjoner. Politisk redaktør i Aftenposten, Trine Eilertsen, uttrykker seg slik: «Vindmøllene besluttes i Oslo, men bygges ute i landet» (Aftenposten 1. april 2019). I Oslo er det ingen vindmøller, det er Bygde-Norge som bærer belastningen, da må du som kommunepolitiker sikre demokratiske prosess


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags