Ny kraftgigant og hva så?

Av
DEL

MeningerNyheten om at det nå foreligger konkrete fusjonsplaner mellom Eidsiva Energi (EE) og Hafslund E-CO overrasket ikke. Siden ordfører Raymond Johansen gjestet eiermøtet i EE i vår, så har de fleste regnet med at det ville bli en konkret oppfølging. EE sin ledelse ble rigget for dette. Da ny styreleder kom på plass, byttet vi ut en bransjemann med en uten erfaring fra kraftbransjen, men med erfaring fra store selskapsfusjoner. Dette er godt forberedt spill.

EE er et konsern med en bred struktur av datterselskaper og eierskap i flere andre selskap. EE vokste i bredden under tidligere adm.dir Ola Mørkved Rinnan. Konsernledelsen har ryddet opp i en del feilinvesteringer, men mer gjenstår. De omfattende investeringene over mange år har gjort at EE har en enorm og dermed belastende gjeld. Den er så stor at kontantstrømmen i selskapet ikke dekker nye investeringer, disse må lånefinansieres. Spørsmålet er allikevel om løsningen på den pressede økonomiske situasjonen er slik at eneste farbare vei videre er en fusjon med Hafslund.

Startsignalet for omfattende strukturelle endringer kom i Stortingsmelding 25/2015 «Kraft til endring» og daværende olje- og energiminister Tord Lien var klar på hva de mange formuleringene om effektivisering betydde. Beregninger for et par år siden konkluderte med at det er nødvendig med investeringer i kraftproduksjon og overføringsnettet på opp mot 200 milliarder kroner. I tillegg kommer at digitalisering og teknologisk utvikling i kraftbransjen krever betydelige investeringer. Det meste av regningene sendes forbrukerne, slik som med de nye strømmålerne. Det hevdes at vi trenger robuste kraftselskap for å møte utfordringene. Stordriftsfordeler antas å gi gevinst. Derfor er det en formulert målsetting at antall produksjonsselskap skal ned fra 80 til 40 og antall nettselskaper skal ned fra 148 til rundt 40 i første omgang, men helst til 5 – 10.

Spørsmålet er allikevel om løsningen på den pressede økonomiske situasjonen er slik at eneste farbare vei videre er en fusjon med Hafslund.

Styre og administrasjon i EE sier at de har massiv eierstøtte bak intensjonsavtalen og en videre prosess. Dette er først og fremst nedfelt i styrets strategi, en strategi som eierne aldri har uttalt et kritisk ord om (bortsett fra min stemme mot i bedriftsforsamlingen). Jeg vet ikke om det er full støtte i eierkommunene om dette, selv om et eiermøte har sagt sitt. De mange folkevalgte i eierkommunene har kanskje trodd at strukturelle endringer handlet om at de 9 mindre kraftselskapene i vår region burde bli en del av EE? Hittil er alle frieriene avvist.

De politisk formulerte målsettingene for kraftbransjen i Norge har Hafslund tatt på alvor. De har lenge vært på offensiven for å bli et av de store kraftkonsernene i Norge. En fusjon med Eidsiva er for dem et helt riktig grep, men det er bare et av mange. De har henvendt seg til andre kraftselskap på Østlandet. Det er kraftproduksjon og nettvirksomheten som er det attraktive. Vi må forvente at Hafslund vil rendyrke en strategi der det på disse to områdene vil bli etablert store monopoler i framtida. Andre virksomhetsområder, slik som fjernvarme og bredbånd, vil etter hvert være plunder og heft i kraftgigantens portefølje og vil bli skilt ut fra konsernet. Det er et perspektiv som må vurderes nøye når man nå går inn i fusjonsforhandlinger. EE har de største inntektene fra kraftproduksjon og nettet. Hafslund sikrer seg nå full kontroll over disse områdene slik det er skissert i intensjonsavtalen. Med andre ord – i en situasjon der EE trenger ei seddelpresse, så gir vi fra oss hele trykkeriet.

Sikres lokale interesser når fusjonene fortsetter?

Hvordan vil vi at kraftbransjen skal utvikle seg? Vil vi ha sjølråderett over produksjon, distribusjon og selskapsstruktur? Strukturendringene i kraftbransjen må vurderes opp mot konsekvensene av EØS-avtalen der implementering av EUs energipakker står sentralt. Selv med offentlig eierskap, hva vil vi ha igjen av lokal innflytelse i framtida? Vil landingene komme bedre ut av det med sitt VOKKS eller vil vi med det nye Eidsiva-ECO-selskapet?.

Vi må tenke utover hva eierandelen vår vil gi i utbytte. Sikres lokale interesser når fusjonene fortsetter? Og hva med den politiske målsettingen om at Norge skal bli Europas grønne batteri egentlig betyr.

Laster avstemning...
Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags