Et lærende arbeidsliv starter i skolen

Av
DEL

LeserbrevArbeidslivet er i kontinuerlig endring. LO er derfor opptatt av å sikre at vi har arbeidstakere med stor bredde av ulike typer kompetanse, og at læring skjer gjennom hele livet. Alle grupper og deler av befolkningen skal ha muligheter for god læring, ikke bare de med penger og innflytelse. Dette er nødvendig for å få et samfunn med høy deltakelse, et sterkt demokrati og ikke minst at alle skal kunne forsørge seg selv.

Utvikling av kompetanse starter med lek og språkutvikling i barnehagen og fortsetter for de fleste i den offentlige fellesskolen, som er en viktig bærebjelke i den norske modellen. Dette betyr at alle elever må ha et godt og utviklende læringsmiljø. Det vi ser konturene av nå, er at flere ser betydningen av fellesskap og fellesskapsløsninger. Kanskje kan vi også få et mer nyansert og helhetlig bilde av hvilke betingelser som ligger til grunn for læring?

Praktiske- og estetiske fag (kunst og håndverk, mat og helse, kroppsøving og musikk) er med på å styrke elevenes kognitive kapasitet, utøvende funksjoner, motivasjon for å lære, mestringsevne, tallforståelse og leseferdighet, og er med på å heve de generelle akademiske prestasjonene. Likeledes, som også slås fast i en WHO- rapport, spiller kunst en betydelig rolle for fysisk og psykisk helse, og er med på å forbedre konsentrasjon og utholdenhet. Også en norsk undersøkelse underbygger dette perspektivet, og slår fast at kulturaktiviteter reduserer risiko for tidlig død.

Vi opplever stadig økende krav til offentlige tjenester. Med knappe kommunale budsjetter ropes det stadig om behov for kutt. For skolenes del, kan det se ut til at både politikere og en del andre, har en forståelse av at realfagene (matte og naturfag) er viktigere enn de praktiske- og estetiske fagene. Dette henger muligens sammen med at PISA- undersøkelser (internasjonal skoletest) som kartlegger ferdigheter i lesing, matte og naturfag. Ferdigheter som måles i PISA- undersøkelsen, lar seg enkelt telle og måle, noe som er mer utfordrende i praktisk- og estetiske fag, i tillegg til at fagene har ulik status.

LO mener at de praktiske og estetiske fagene er viktige for utvikling av selvstendige, kreative og reflekterte elever- og fremtidige arbeidstakere. Dette synet bekreftes i både norsk og internasjonal forskning.

Både norsk og internasjonal forskning dokumenterer at praktiske og estetiske fag (og sosial kompetanse) gir stor gevinst for utvikling av hjernen og hvordan elever (og alle andre) utvikler bedre strategier for å ta til seg kunnskap. Vi trenger selvsagt utredning og diagnoser, og tilpasset undervisning for en del elever, men vi må også huske at musikk, kunst, kultur og fysisk aktivitet er viktige elementer som stimulerer hjernen og øker forståelsen av teoretiske fag.

Skoleeiere kan for eksempel se til musikk og kunst- og håndverk når budsjetter må kuttes, og undervurderer betydningen av å ansette erfarne og spesialiserte lærere i musikk- eller kunst- og håndverk, særlig på barne- og ungdomstrinnet. Man ser bort fra, eller glemmer, at god undervisning i musikk og kunst- og håndverk, bidrar til at elever gjør det langt bedre i språk og realfag, uavhengig av sosioøkonomisk status, etnisitet, tidligere undervisning i engelsk og matte, og kjønn. Ved nybygg av skoler, er det ikke uvanlig at spesialrom, som er viktig for å kunne drive praktiske- og estetiske fag, nedskaleres til et minimum, fordi kvadratmeterprisen på bygget er viktig, og ellers ved budsjettsprekk, bortprioriteres slike fasiliteter.

Vi oppfordrer derfor til økt bevissthet rundt betydningen av praktiske- og estetiske fag i skolen, da dette er en kostnadseffektiv investering i elevers læringsmiljø, fremtidens arbeidstakere, og er godt for den generelle folkehelsa.

Iver Erling Støen, regionleder LO Innlandet
Vidar Hoel, leder CREO Innlandet
Olav Stensvehagen, leder Skolenes Landsforbund (SL) Innlandet
Fagbevegelse, Innlandet

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags