Bachelor i trenering

Av
DEL

Meninger
Onsdag 6. februar kom folk til Finnskogtoppen fra fjern og nær for å dele kunnskap og erfaring med tanke på å få Finnskogen inn på den eksklusive verdensarvlista. Flotte bilder fra Nærøyfjorden, Røros og fra Hälsingland i Sverige flagret forbi. Eksempler på suksesshistorier fra regioner som har fått det til. Hva er det med vår region som gjør at gode hensikter og bunkevis med utredninger koker bort i ingen ting? Det er bare å nevne kulturstasjon, bygget ved Røgden til nesten 10 millioner, som i dag er et spøkelseshus uten nytteverdi for noen. Planer om nytt museum ser ut til å bli et nytt luftslott.

Arkitektkonkurransen og byggeplanene sto ikke på agendaen. Over hele skogen ligger det verdiløse plankestabler og bølgeblikkplater etter Skogfinsk Museum. Jeg stilte en rekke spørsmål til foredragsholderne. Jeg ba representantene fra fylkesmannen og fylkeskommunen redegjøre for sin erfaring med Skogfinsk Museum. De burde selv vært soleklare foredragsholdere og fortalt de besøkende fra andre regioner hvordan de jobber og hva de prioriterer. Hvorfor benyttet dere ikke anledningen?

Over hele skogen ligger det verdiløse plankestabler og bølgeblikkplater etter Skogfinsk Museum

Jeg ble sablet ned og nesten jaget ut av salen da jeg innledet spørsmålene med å fortelle at mange har dårlig erfaring med museet, og at det har vært konfliktfylt i mange år. Jeg stilte ikke spørsmålene av vrangvilje. Det handler om glødende engasjement for natur, kultur og historie, og et lite forsøk på å få i gang debatt om jantelov, ukulturer og utrivelige nettverk som ligger langt utenfor Finnskogen.

Mange har vært ansatt i museet, men den ene etter den andre fra begge sider av grensen har gitt opp fordi det ikke er mulig å samarbeide. Det eneste de får til er bachelorgrader i trenering, var det en frustrert kar som fortalte meg for en tid tilbake. En gjenganger er at svar på telefon og e-mailer uteblir.

Jeg har hatt kontakt med arkivmyndigheter i mange år. Det er trist å få bekreftet i sak etter sak at de har gitt opp forsøkene på å finne ut hva som foregår, og hva museet har av verdier. Nytt karthefte over Finnskogleden ble forsinket med over ett år. De svarte ikke, de stilte ikke opp på møter, og de holdt ikke tidsfrister da de skulle lese korrektur, bare for å ta et konkret eksempel. Skal Finnskogen og finnekulturen ha en sjanse som verdensarv er det nødvendig å rydde opp og slippe inn nytt tankegods som er relevant for oss som lever nå. Stå fram med leserinnlegg og del erfaring.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags