Derfor ødelegges Finnskogen

Av
DEL

Meninger
Finnskogen er en av fremtidens viktigste ressurser i forhold til folkehelsearbeid. Dagens helsevesen har hovedsakelig konsentrert seg om patogene (sykdomsfremkallende) årsaker som grunnlag for behandling. Morgendagens samfunn må i langt større grad legge vekt på det som styrker helsen, de salutogene (helsefremmende) faktorene.

Finnskogen har lange kulturelle tradisjoner og en særpreget og rik natur. I fremtidens helsefremmende arbeid vil natur- og kulturaktiviteter måtte få en betydelig plass. Mange av menneskets lidelser i dag har sitt utspring i manglende helhetsforståelse. En bevisstgjøring av samspillet mellom kropp, intellekt, følelser og ånd kan best komme til uttrykk gjennom nærhet til kultur og natur. På Finnskogen ligger alt til rette for å finne en nærhet til naturen som blir mer og mer sjelden. Denne nærheten må ikke forstyrres av ødeleggende faktorer. All aktivitet som setter dype spor i naturen eller fremmedelementer som skjemmer horisonten er i denne forstand å betrakte som uhelse.

I fremtidens helsefremmende arbeid vil natur- og kulturaktiviteter måtte få en betydelig plass

I vårt distrikt har vi erkjent at Finnskogen er unik og det spirer godt med forretningsideer og tiltak for å tjene penger på merkevaren. Merkevarebygging tar tid, mens rasering av en merkevare kan skje nærmest over natten. Ingen ønsker at alt utviklingsarbeidet skal legges i grus. Således forstår også de fleste at høye vindturbiner vil redusere verdien av merkevaren vår i forhold til reduksjon i turisme og derigjennom mindre salg av nisjeproduktene som knyttes til. Likevel vil jeg hevde at vi har hatt feil utgangspunkt i tilnærmingen til Finnskogen som et salgbart produkt. Finnskogens mystikk og historie burde bidratt til at området ble markedsført som rekreasjonssenter for å ivareta god folkehelse.

Det er ikke uten grunn at en av verdens fremste økopsykologer har hentet inspirasjon til mange av sine dikt gjennom tilstedeværelse i vår nærnatur. Spesielt i diktet «Treet» avslutter Hans Børli med: «…Du står der i vårvinden med øret presset mot ru bark. Og plutselig vet du ikke om det er du som opplever treet eller treet deg». Det er et av de beste vitnesbyrd om at mennesket er en del av all- naturen. Mennesket har over lang tid utviklet en gudommelig tro på at mennesket står over alt annet i naturen. Å vinne tilbake forståelsen av at vi faktisk er en del av naturen tar tid. I tillegg vil det smerte oss å innse at vi ikke klarer oss uten naturen, mens naturen utmerket klarer seg uten mennesket. Jo lengre vi som mennesker beveger oss vekk fra samhørigheten til naturen, jo viktigere blir det å få oppleve ett fellesskap med og i naturen. Mulighetene for dette forsvinner i takt med alle de ødeleggelser av natur som vi mennesker forårsaker. Lite vet vi om at vi på denne måten reduserer vår egen livskvalitet og at denne på et tidspunkt blir så lav at eksistensberettigelsen dør hen.

Med dette utgangspunkt må det være vår plikt å protestere mot bygging av vindkraftanlegg i vår verdifulle natur

De færreste av oss har noe forhold til Norges Grunnlov, § 110b. Det er imidlertid tydelig at de som forfattet paragrafen hadde en viss forståelse for viktigheten av natur og miljø: «Enhver har Ret til Milieu som sikrer Sunnhed og til en Natur hvis Produksjonsævne og Mangfold bevares. Naturens Ressourcer skulle disponeres ud fra en langsigtig og alsidig Betragtning, der ivaretager denne Ret ogsaa for Efterslægten. For at ivaretage deres Ret i Henhold til foregaaende Led, ere Borgerne berettigede til Kundskab om Naturmilieuets Tilstand og om Virkningerne af planlagte og iværksatte Indgreb i Naturen». Så sent som i 2014 ble denne paragrafen gjennomarbeidet og gitt en ny språkdrakt og betegnes i dag som Grunnlovens miljøparagraf (§112). Det burde tilsi at vi fortsatt vil respektere naturen som en del av oss og våre liv.

Med dette utgangspunkt må det være vår plikt å protestere mot bygging av vindkraftanlegg i vår verdifulle natur. Denne gangen er det planene om utbygging i Kjølberget det må protesteres mot. I fjor var det massiv protest mot utbygging i Mangslidberget på svensk side av den «kunstige» landegrensen som gjaldt. Naturen har ingen grenser og naturperlene ødelegges like mye om det er på svensk eller norsk grunn. Når utbyggerne stod klare for å bygge 34 vindmøller i Mangslidberget i

Torsby kommun var det godt å se at svenske politikere forstod alvoret og fikk stoppet ødeleggelsene. Selv om svenskene ikke hadde vår grunnlov å forholde seg til hadde de moralsk ryggrad til å stå imot. Det er å håpe at slik moral fortsatt eksisterer både i Tyskland og Norge. Avbryt prosjektet i kjølberget nå!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags