Dikt og massedød blant bier

Av
DEL

Meninger
Hva ville dikter Emily Dickinson ha tenkt om dagens massedød blant bier?

For å lage en prærie trengs en kløver og en bie,

Og drømmeri.

Og kniper det med bier,

Holder det med drømmeri.

Emily Dickinson

Temaet for årets forskningsdager er miljø. Flere forskningsrapporter viser at det kniper med bier flere steder på kloden, og det holder ikke lenger med drømmeri for å fikse en eng. Likevel trenger vi lyrikkens drømmeri for å vise oss veienvidere.

Emily Dickinson (1830–1886) er en av litteraturhistoriens store naturpoeter. Knut Narvesen skriver i innledningen til sin oversettelse av hennes samlede dikt at: «Ingen skriver om bier som henne! Hva ville hun ha tenkt om dagens massedød?».

Vi får selvsagt ikke svar på dette, men jeg tolker det ikke som et retorisk spørsmål. Som fagansatt i engelskspråklig litteratur på en institusjon som driver med lærerutdanning, er dette egentlig et kjernespørsmål. Hva skal man med en utdanning hvis den ikke gjør oss i stand til å overleve de neste tiårene på en bærekraftig måte? Hvert fag kan og må bidra på sin særegne måte til målet om en bærekraftig fremtid. Litteraturvitenskap er i den sammenheng ikke et «luksusfag», men en nødvendighet. Mens tiden renner ut for blant annet jordens biebestand, haster det å kommunisere til dagens lærere hvordan de kan formidle viktig kunnskap om vårt ansvar i kretsløpet.

Lyrikk står i en unik posisjon til å kunne fremme emosjonell kompetanse, kreativitet og språklæring. Den stimulerer både intellektet og fantasien, og den kan gi oss detaljert kunnskap om økosystemene vi er en del av.

Dickinson er i så måte et utmerket valg i dagens litteratur- og språkundervisning. Hun hadde inngående detaljkunnskap om naturvitenskap gjennom sin høyere utdanning–noe få kvinner fikk i hennes tid–samt livslang erfaring med dyrking av blomster både utendørs i sin store hage og inne i sitt veksthus hjemme i Amherst, Massachusetts. Samlingen av blomstene hun sådde, høstet, tegnet, tørket og klassifiserte, utgjør intet mindre enn et lite botanisk leksikon. Denne er heldigvis blitt digitalisert av Houghton-biblioteket ved Harvard University og kan gjerne føres på pensumlisten. Hennes lidenskap for naturen–for blomstene og biene–var like stor som hennes lidenskap for lyrikken, og mange forskere har studert sammenhengen mellom kreativiteten i naturen og i hennes lyriske produksjon.

Lyrikk kan også motivere til handling og vi er i begynnelsen av et grønt skifte hvor det å studere er et tverrfaglig prosjekt som må inkludere å handle. Vi må be våre elever, studenter og lærerstudenter å ta med frø inn i klasserommene hvor vi leser lyrikk, studerer biomangfoldet, lærer gangetabellen og pugger historiske fakta.

Vi må plante disse frøene både bokstavelig talt i jorda og i hodene til både ungdommen og voksne. Lyrikken skal inspirere til å skrive om eget forhold til kretsløpet. Barn, ungdom, og voksne kan, som Emily Dickinson, skrive små brev til biene om hvordan de har det og finne løsninger til hvordan vi kan bidra med å tilrettelegge for dem. I sitt dikt «Bie! Jeg venter på deg!» skriver en utålmodig Dickinson et brev til biene:

Froskene kom hjem sist uke

Er på plass og i arbeid–

De fleste Fugler er tilbake

Kløveren er varm og tykk –

Du får mitt Brev omtrent

Den syttende, Svar

Eller bedre, vær hos meg

Hvert frø som spirer i klasserommet må hjem med elevene når sommerferien kommer og plantes i bakken i de tusen hager. Kanskje kommer da biene tilbake for å være hos oss.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags