Den glemte generasjonen

Av
DEL

MeningerMange fra området bidro til å vokte freden i Tyskland etter krigen, men historiebøkene våre forteller ikke om deres viktige erfaring.

Vi har alle hørt historiene om krigen i Norge, om motstandskamp, om fem år under tyranni. Hovedpersonene i disse fortellingene har fortalt. Men hva med den norske innsatsen etter freden? Hvert år fra 1947 og til våren 1953 sendte Norge omtrent 10 000 soldater til det beseirede Tyskland. Dette var Tysklandsbrigaden, de som skulle vokte freden og bidra til at Europa fikk en bedre utvikling enn etter første verdenskrig. I arbeidet med boken «Tysklandsbrigaden – til fiendeland for freden» (Spartacus 2018) ble det tydelig at brigadens betydning er underkommunisert i våre historiebøker.

Soldatene i brigaden fikk se på nært hold hvordan krigen hadde skamfert det Europeiske kontinentet. Tyskland var i de første årene etter krigen et land i ruiner. Mange, ikke minst befolkningen i byene, levde under sultegrensen. De allierte vaklet mellom å vise storsinn eller å virkelig la den tyske befolkningen gå til grunne. Antall tyske sivile som døde under de alliertes oppsyn i disse første fredsårene er et stridsspørsmål. Minst fem millioner hevder noen historikere. Det var uansett mange flere enn nødvendig, der Røde Kors ble forhindret fra å forsyne mat og tyske fiskeskøyter ble senket. Freden ble først reell idet spenningen mellom øst og vest nådde bristepunktet. Et fungerende Vest-Tyskland i hjertet av Europa ble da nødvendig for å balansere ut Sovjetunionens innflytelse.

Hvert år fra 1947 og til våren 1953 sendte Norge omtrent 10 000 soldater til det beseirede Tyskland.

Stilt overfor hva de fikk se i Tyskland, er det lett å forstå at generasjonen som bygde Norge ikke var inspirert av krigen som var vunnet, men heller den freden de bidro til å sikre. Tanker om hevn ble hevet ut sammen med matsmuler til tiggende, underernærte barn der toget fraktet soldatene sørover mot garnisonsbyene. Hevn hadde ingen hensikt. Noen hadde allerede utført den.

Brigaden var sverdet bak speilet der deres nærvær bidro til den fredelige utviklingen i Tyskland. Som enhver politimann vil bekrefte er det mest vellykkede arbeidet det forebyggende, det som hindrer alvorlige episoder fra å oppstå. Med sin tilstedeværelse bidro Tysklandsbrigaden til freden i Europa. Og likevel fikk de unge mennene mer enn det de ga: Soldatene kunne reise hjem til Norge med et mer nyansert bilde av krigen. De hadde sett tyskernes lidelser, blitt fortalt deres bitre erfaringer. De kunne gjenoppta livene sine med en mer forsonende holdning, ikke bare mot Tyskland og tyskerne, men også overfor sine egne landsmenn, de som hadde havnet på feil side under krigen. Norge var en stat, men opplevelsen av årene med Tysklandsbrigaden brakte befolkningen tettere sammen til en nasjon. Der det lutfattige Norge skulle bygges til noe bedre, var denne forsonende holdningen avgjørende for at fremtiden ble viktigere enn fortiden. De norske soldatene hadde sett tyskerne begynne gjenreisingsarbeidet av eget land, stein for stein – bokstavelig talt. De fikk se et knust land våkne til liv. Det var også en inspirasjon å ta med seg hjem.

Norge var en stat, men opplevelsen av årene med Tysklandsbrigaden brakte befolkningen tettere sammen til en nasjon

Med så mange nordmenn i brigaden har de fleste minst en slektning som deltok. Imidlertid har veteranene sjelden fortalt om sine opplevelser. Deres beskjedenhet bør ikke gjentas i historiebøkene. Historien om hvordan fred og fremgang skapes – om den lange fredsperioden i Sentral-Europa – er for viktig til å forsvinne med dem som skapte den.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags