Er det symboler og følelser eller kunnskap som skal styre forvaltningen?

Hvite svaner er vakre fugler og for oss mennesker et symbol på fred og frihet. I høst så jeg en flokk på 500 knoppsvaner i Solør beitende på bondens grøder. Et vakkert syn, men en for stor bestand som burde vært regulert sier fornuften. Men vi jakter jo ikke på fredsfugler!

Hvordan hadde dette vært om svanene var grå eller i verste fall svarte, og ikke så pene? Villsvinet og ulv har en mye lik historikk. Begge har vært etablert i Norge tidligere. Vært borte en periode og har kommet tilbake. Begge artene er livskraftige og godt utbredt i Europa, hvor Norge er en ytterkant av utbredelsesområdet.

Ulven har i Norge blitt et symbol på villmark og havner på rødlista som truet. Villsvin er svarte og stygge og havner på svartelista over uønskede arter som kan felles hele året så snart de kommer inn i Norge. Våre folkevalgte stortingspolitikere har fått i oppgave å treffe avgjørelser.

Forvaltningen av ulv skulle de i henhold til rovdyrforliket punkt 4.2 behandles innen utgangen av 2013. Vi har med tiden fått 11 grenseulv- flokker som faller mellom to stoler og ikke forvaltes verken i Norge eller Sverige. Nå går vi inn i 2016 og regjeringa oppgir at de har kastet kortene og ikke klarer å komme med en innstilling eller et troverdig faggrunnlag for en ny ulveforvaltning. Tilbake sitter svært frustrerte reservatbeboere innen ulvesona som ikke føler seg lyttet til, men overkjørt. 14 jakthunder er angrepet og skamfert eller drept av ulv i Hedmark i høst. Livskvalitet og lange og rike kulturtradisjoner med løshundjakt er truet. I fortvilelsen over mangelen på fornuftig forvaltningen i reservatet (ulvesona) og handlingslammede politikere tar dessverre noen loven i egne hender.

NJFF Hedmark tar avstand fra ulovlig jakt. Det er ingen god løsning for noen. Vi mener tiden er overmoden for at våre folkevalgte tar sitt ansvar og treffer en ny politisk avgjørelse på forvaltningen av ulv som lovet. En forvaltning av ulv som andre arter må være basert på kunnskap.

En reservatforvaltning, som dagens ulvesone representerer med påfølgende mangel på politisk handlekraft i forvaltningen, skaper en sterk konfliktsituasjon som er uheldig for alle.

Forskeren Ivar Mysterud kom i sin tid med følgende spådom;

«De som vil redde ulven må gå inn for en løsning som lokalsamfunnet kan forstå og akseptere. I motsatt fall er ulven dømt til å bli den tapende part, uansett om den er fredet eller ikke».

Politikere: ta deres ansvar og bli enige om en forvaltning som lokalsamfunnet kan forstå og akseptere og hvor det er kunnskap og ikke følelser som får styre viltforvaltningen.

Lovlig lisensjakt basert på kunnskap og forståelse uten at ulvesona blir et reservat, men en bestandsregulerende buffersone mot Sverige, mener vi er løsningen.