Fylkeskommunens oppgaver

Av
DEL

Leserbrev
Hedmark og Oppland blir nå til Innlandet fylkeskommune, innsigelser fra begge fylker til tross. Regionreformen med «robuste regioner» ble begrunnet med at flere oppgaver da kunne overføres fra staten. Så langt har vi ikke sett alt for mye av nye oppgaver, og fylkessammenslåingen i Innlandet koster flere hundre millioner. Noen synergier vil sikkert kunne hentes ut, men det vil ta lang tid før verdien av disse overskrider kostnadene.

En debatt har pågått om fylkeskommunens oppgaver er tilstrekkelige til å opprettholde fylkeskommunen som forvaltningsorgan, og om ikke større kommuner kunne ha overtatt mange av oppgavene. Store og befolkningstette kommuner kan mestre videregående opplæring (VGO), enten alene eller i interkommunalt samarbeid. Men mange områder har et for tynt befolkningsgrunnlag til å gi et variert videregående undervisningstilbud, noe både elevene og samfunnet generelt vil tape på.

Foruten VGO steller fylkeskommunen med samferdsel, tannhelse, folkehelse, kultur, kulturminner, næringsutvikling mm. I den regionale utvikling har fylkeskommunen et hovedansvar. Fylkeskommunen er ofte høringsinstans for nasjonal politikk, særlig statlig infrastruktur. Fylkeskommunene samarbeider i ulike nettverk og organisasjoner, både på regionalt, nasjonalt og til dels internasjonalt nivå. Hedmark og Oppland fylkeskommuner er også medeiere i flere selskaper, bl.a. Eidsiva Energi. Forøvrig har fylkespolitikerne en viktig ombudsrolle gjennom å ta opp spørsmål og saker.

Fylkeskommunen matcher det sivile samfunn på fylkesnivå, enten det er brukerorganisasjoner og organisasjoner innen næringsliv, frivillighet og kultur. Disse organisasjonene er ofte godt fungerende på fylkesnivå. Det kan dreie seg om fordeling av midler til ulike tiltak, eller for å påvirke opp mot statlige myndigheter.
Et utviklingstrekk er økende utbredelse av NGO’er, (nongovernmental organisations), også på fylkesnivå. Dette kan være miljøorganisasjoner eller ulike interesseorganisasjoner med varierende makt innen meningsdannelse og beslutningsprosesser. I denne sammenheng er det viktig at det regionale folkevalgte nivå ikke taper terreng.

Alternativet til det fylkeskommunale forvaltningsnivået vil være større press på kommunesammenslåinger og at flere oppgaver vil bli overført Fylkesmannen, som vil gi mer embetsmannsstyring på bekostning av folkevalgt styring. Senterpartiet mener at makta kommer fra folket, og at de som gis tillit til å forvalte politisk skjønn, fortrinnsvis bør velges gjennom demokratiske valg. Derfor trenger vi fylkeskommunen! Senterpartiet vil være garantist for demokrati og folkestyre!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags