Feil om dyrking av myr

Av
DEL

Meninger
Stortinget skal ta stilling til en lovendring om forbud mot nydyrking av myr. En feilaktig forutsetning om at forbudet bare vil være problematisk i tolv kommuner kan ikke få stå uimotsagt. Mange flere blir rammet over hele landet, også i Hedmark. At en kommune har arealreserver som ikke er myr betyr ikke at disse arealene er tilgjengelige.

Norge verner allerede myrområder. Det er valgt ut 54 større sammenhengende myrer og våtmarker til Ramsar verneområder. Mange myrer som ikke ble vernet er registrert i Miljødirektoratets naturbase som særlig verdifulle naturområder. 600 naturreservater har myr eller våtmark. Krav om konsekvensutredning ved nydyrking ivaretar rødlistearter og andre miljøhensyn. Et strengere vern av biologisk mangfold kan ivaretas gjennom innskjerping av eksisterende forskrifter og uten et forbud mot dyrking.

Eksempler fra Nordland er representative for svært mange kommuner. Botanikere har nylig anbefalt vern av store arealer i ei bygd der myr over flere tiår er tilrettelagt for dyrking. Alt areal som ikke er dyrket, og felter som er dyrket, foreslås vernet. Dersom dette forslaget følges har landbruket ingen utviklingsmuligheter.

En annen kommune har et større Ramsar verneområde. Utenfor dette har flere unge brukere behov for mer areal. Et turistanlegg har behov for beite til hest og en golfbane legger beslag på betydelige fastmarksarealer. Alternativet for disse brukerne er å ta i bruk myrarealer. Dette gir mulighet til å dyrke proteinrikt fôr, poteter eller grønnsaker. Omstillinger som er nødvendige for å nå målene om mer egenprodusert fôr, kortreist mat og landbruk over hele lander.

Det er altså ikke slik at dyrking av myr alltid gir økte utslipp

Veiutbygging er et annet eksempel. Det er bygget mye i Hedmark de senere årene. Utbygging av ny E39 mellom Kristiansand og Stavanger og videre nordover mot Bergen har lagt, og vil legge, beslag på mye dyrket fastmark. I Vestvågøy, en stor landbrukskommunene i Nord-Norge, vil oppgradering av E10 og annen nedbygging av arealer legge beslag på mye dyrket fastmark. Sammen med vern av biotoper og kulturminner og tiltak for å redusere avrenning til vassdrag legges det beslag på betydelige landbruks-arealer. I realiteten er det i hovedsak bare myr som gjenstår som dyrkingsreserve. Dette er situasjonen mange steder langs kysten. Det er en utbredt misforståelse at gårdbrukere på vestkysten foretrekke å dyrke myr. Tilgjengelig fastmark i nærheten av bruket er førstevalget.

Nydyrking nær gården reduserer også transportbehovet og dermed utslipp. Et annet effektivt tiltak er å snu myra og legge mineraljord på toppen. Nedbryting av torv reduseres samtidig som man får binding av CO2 i det nye overflatelaget. Dette er et effektivt klimatiltak både ved nydyrking og rehabilitering av eksisterende areal på myr. Det er altså ikke slik at dyrking av myr alltid gir økte utslipp. Det kommer an på hvordan myra dyrkes. Hensynet til miljøet ivaretas på en god måte innenfor dagens lovverk.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags