To nylige begivenheter er verdt oppmerksomhet fra oss som bryr oss om kraftselskapet vårt. Den første er en uttalelse fra Eidsivas styreleder Løseth som han kom med i sitt foredrag for Mjøskonferansen i juni. Det kan bli lavere aksjeutbytte til eierkommunene varslet han.

En uttalelse så sentral at media gikk i koma, den er ikke brakt videre så langt jeg kan se. Formodentlig er rådmennene i de økonomisk hardt pressede eierkommunene klar over situasjonen og har forberedt seg på å fortelle godtroende kommunestyrerepresentanter at det blir enda trangere i kommunekassa fordi Eidsiva ikke kan levere.

Dernest så kommer det nå en innkalling til nytt eiermøte i august der hele Eidsivas finansielle situasjon skal opp. Den er nemlig så svak at konsernet kommer til å få lavere rating (kredittvurdering) og dermed dyrere lån i framtida hvis ikke noe gjøres.

Det er først og fremst strømprisen som får skylda. Vi gleder oss alle over den lave prisen, men vi skjønner jo at det har en annen side også. Det blir mindre profitt til kraftselskapene.

Det er bare det at etter min mening er lav strømpris bare kvarte sannheten.

Det grunnleggende problemet i Eidsiva er blant annet noen dyre heleide datterselskap og andre selskap man er med i. For eksempel har noen av dem kostet konsernet 4,5 milliarder.

Hvor har jeg det fra? Fra konsernets eget regnskap og balanseposten «Investeringer i tilknyttede selskap».

Jeg har ikke diktet opp beløpet. Men jeg tillater meg å synse om hva som ligger i det og at det er grundig analyse av dette beløpet samt en vurdering av datterselskapene som går med underskudd som eiere og styre må gi seg i kast med. Styreleder åpner lokket på Pandoras eske bitte litt – det skal selges ut selskaper i porteføljen til Eidsiva Vekst, datterselskapet som to ganger er reddet fra konkurs med manipulering, sist med anslagsvis 600–700 millioner i overføring fra morselskapet.

I framtida vil vi se at mine påstander om konsernets situasjon over to år holder vann. Eidsiva må kvitte seg med flere datterselskaper og organisere seg tilbake til kjernevirksomheten – vannkraftproduksjon og distribusjon. Det er nok tungt å høre på rådene til en Rødt-politiker i full offentlighet, men det vi vil se på eiermøtet er at denne retningen jeg peker på vil bli staket ut. Dette er blodig alvor skal konsernet overleve.