Hvorfor hugget Statskog ned gammelskogen?

Av
DEL

Meninger
Det ble på folkemøtet 10. januar på Elverum vedrørende vindkraft på Finnskogen kjent at Statskog hadde hugget ned verneverdig gammelskog på Bråtåsæterberget i planområdet for Kjølberget i forkant av en konsekvensutredning. Dermed har Statskog innvirket på prosessen på en særdeles kritikkverdig måte med å få Kjølberget godkjent for utbygging for vindkraftindustri. Det hører med til historien at Statskog var tidligere deleier i prosjektet. Et paradoks er at Statskog kåret Finnskogen til Norges vakreste skogområde i 2013. Her er det tydeligvis flere kokker i Statskog med ulike interesser. At en statlig aktør inntar en slik suspekt handling i forkant av en konsekvensutredningen vekker oppsikt og stor irritasjon. Gammelskog med særegne arter er omfattet av et regelverk som forbyr hugst og ødeleggelser. Naturvernforbundet refererte på folkemøtet til undersøkelser som var gjort i området før gammelskogen ble hugget ned. Området hadde en unik biotop med sjeldne arter som blant annet huldrestry og sjeldne mosearter som kun finnes i særskilte områder med gammelskog. Det må derfor stilles et spørsmål til prosessen med hogst i den særegne gammelskogen i området og om denne har vært innenfor lovverket. Statskog skylder oss å svare på disse spørsmålene! Statskog var tilstede på folkemøtet på Elverum, men de tok ikke ordet når dette ble diskutert.

At en statlig aktør inntar en slik suspekt handling i forkant av en konsekvensutredningen vekker oppsikt og stor irritasjon

Det finnes flere naturreservater i influensområdet til det planlagte vindkraftanlegget på Kjølberget. Et av de er Buberget naturreservat. Flere av de sørlige vindturbinene er planlagt bygget på kloss hold av dette reservatet. Den nærmeste vindturbinen mot øst vil kun være ca. 200 m fra svenskegrensa. Sverige har 3 naturreservater i området ikke langt fra vindkraftområdet. Päggonätto, Märramyren og Höljberget ligger rett øst for Kjølbergområdet. Sverige har i tillegg planlagt et nytt naturreservat som heter Höljån som vil være nært vindkraftverket. I tillegg til Buberget naturreservat på norsk side, så har vi Skjeftkjølen naturreservat og Rysjøen dyrelivsfredningsområde som ligger litt nord-øst for vindkraftområdet. Rysjøen er beskrevet som et område med et stort dyreliv med svært mange våtmarksfugler. Fugler som trekker om natta, tiltrekkes av kunstig belysning. Vindturbiner med hinderlys vil derfor utsette fuglene for fare.

Man kan stille seg noen kritiske spørsmål til beslutningsprosessen hos NVE som har godkjent utbyggingen av Kjølberget siden vindkraftindustrien vil ligge nær 7 norske og svenske verneverdige reservater. I tillegg vil den historiske Finnskogleden bli berørt. Planlegningskartet viser at Finnskogleden nærmest vil gå som en slalåmløype mellom vindturbinene i dette området. Hvordan kan et slikt inngripen mot en historisk gammel led bli godkjent av NVE? Riksantikvaren og fylket burde her ha grepet inn.

Planlegningskartet viser at Finnskogleden nærmest vil gå som en slalåmløype mellom vindturbinene i dette området

Alle disse naturreservatene på norsk og svensk side samt områdene rundt har unik natur med et stort antall fugle-, dyre- og plantearter. Å undersøke det biologiske mangfoldet i en naturområde handler om noe helt annet enn å gå rundt i et skogområde på Kjølberget i kun 4 dager for konsulentfirma SWECO som Austri Vind har engasjert. De som er bosatt og som kjenner dyremangfoldet i området er så vidt meg bekjent ikke kontaktet! Det er gjort observasjoner av ugler, rovfugler, spetter og andre truede fuglearter og som ikke er nevnt i utredningen. Konsekvensutredningen har derfor vært mangelfull og mangler helt vesentlige informasjoner om det biologiske mangfoldet som finnes i området. NVEs folk i Oslo kan ha kommet til å ha fattet en feil beslutning fordi de ikke har fått beskrevet tilstrekkelig det biologiske mangfoldet i området. Fugler står ikke bare i fare for å bli drept av rotorbladene fra vindturbinene, men dyr generelt vil bli fordret ut av et stort område på grunn av plagsom lavfrekvent støy.

Det grønne skiftet handler blant annet om å finne de optimale og riktige løsningene når fossil energi skal reduseres. Det må være løsninger som ikke endrer klimaet eller naturen på en vesentlig negativ måte.

Vindkraft er den mest væravhengige energikilden samt den mest ødeleggende i forhold til inngrep og ødeleggelser av norsk natur

Således er vannkraft og solenergi et mye bedre alternativ. Vannkraft er den mest pålitelige energikilden. Vindkraft er den mest væravhengige energikilden samt den mest ødeleggende i forhold til inngrep og ødeleggelser av norsk natur. La oss satse på energikilder som ikke ødelegger for norsk natur i vesentlig grad. Når vi snakker om grønn energi, så må man selvsagt se på totalregnskapet og da må man også ha naturen med i en slik vurdering. Uberørt natur har blitt redusert vesentlig i Norge de siste 10 årene. Jeg vil minne om at vi i Norge kun har ca. 12 % uberørt natur igjen. De områdene som nå ligger til vurdering hos NVE for utbygging av vindkraft vil forsterke denne negative trenden og redusere %-andel uberørt natur i Norge. Uten elsertifikater og uten subsidier, så ville ikke et eneste vindkraftverk ha blitt bygget i Norge. Det vil rett og slett ikke lønne seg å bygge disse vindkraftverkene uten subsidier. Vi har sett hvordan den vakre kysten på sør-vestlandet og i trønderlag har blitt ødelagt av vindkraftindustri de siste årene. Dette må ikke skje i våre vakre skogområder her i innlandet. I vannkraftlandet Norge så er vindkraftindustri en feilslått energipolitikk som må stoppes før denne energiformen ødelegger våre naturverdier.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags