Kampanjejournalistikk mot miljøengasjement

BONDE: Tormod Skramstad nekter å betale bot for å drive landbruk.Foto: Anita Høiby Gotehus

BONDE: Tormod Skramstad nekter å betale bot for å drive landbruk.Foto: Anita Høiby Gotehus

Av
DEL

MeningerDen gamle Senterparti-avisa Østlendingen fornekter seg ikke. I to store oppslag i forrige uke omtales en sak der en bonde fra Åmot har nektet å vedta en bot for brudd på naturmangfoldloven og derfor må møte i retten. Han ble bøtelagt for å ha slått et område – som ikke er innmark – i den tida da bakkehekkende fugler har unger. Østlendingens vinkling er at bonden er et offer for en slags konspirasjon mellom overivrige miljøvernere og politiet. Bondelaget og bondens advokat får breie seg med en ganske bisarr beskrivelse av bakgrunnen for at påtalemyndigheten ila bot. Hovedargumentet, slik det framføres av advokaten, er at «retten kan vel ikke mene at bønder heretter skal høste om våren og så om høsten». Nå var det jo nettopp høsting om våren (eller forsommeren) bonden insisterte på å drive med her. Lederen i Hedmark bondelag framholder på sin side at man må gjøre våronna om våren. Jeg var ikke oppmerksom på at slått er en del av våronna, men saken er uansett denne: Bonden, eller rettere en av hans ansatte (vi skjønner med en gang at dette ikke dreier seg om en småbruker), har slått et område ved Rena leir etter avtale med Forsvaret. Forsvaret mener at det er uheldig for deres virksomhet at vegetasjonen der blir for høy. Men det ble gjort i den mest sårbare tida for bakkehekkende fugler som spove, vipe, bekkasin og sanglerke. Dette er altså ikke innmark, og kan ikke sammenlignes med bondens jorder, slik Østlendingen vil ha oss til å tro. Det er heller ikke snakk om å hindre slått, men om en mindre utsettelse.

En nabo har i mange år observert hekkende fugl i området, som var kjent blant fugleentusiaster for nettopp dette. Han ba om at slåtten måtte utsettes et par uker. Det nektet bonden. Siden naboen mente at det kunne være et brudd på naturmangfoldloven å slå akkurat i hekketida, anmeldte han saken. Det har enhver samfunnsborger moralsk plikt til å gjøre, hvis hun eller han observerer en handling som kan være ulovlig. Så er det påtalemyndighetens oppgave å avgjøre om handlingen, hvis den kan dokumenteres, faktisk er ulovlig. Det mente altså påtalemyndigheten i dette tilfellet, etter grundig etterforskning, og da burde den engasjerte naboen være ute av historien. Norske myndigheter har bøtelagt en gårdbruker for brudd på norsk lov, og siden den bøtelagte ikke godtar dette, er det nå opp til norske domstoler å avgjøre om dette er en riktig vurdering fra påtalemyndighetens side. At saken ble anmeldt av en privatperson, har ingenting med saken å gjøre. Mange lovbrudd som ender i domstolene anmeldes først av privatpersoner. Det er liksom litt av poenget med å leve i en rettsstat.

Man venter kanskje ikke noen balansert framstilling av en slik sak i Østlendingen. Når det gjelder saker som gjelder bønder og grunneiere, er avisa omtrent like «fair and balanced» som Fox News. Men det verste med Østlendingens oppslag denne gangen er omtalen av han som anmeldte saken (og som altså fikk full støtte av påtalemyndigheten). Han beskrives som «profilert miljøverner» og presenteres med et bilde som Østlendingen er nøye med å presisere at ble tatt under en demonstrasjon mot ulvejakt. Men det er en politiadvokat, og ikke naboen, som skal prosedere saken i retten.

Det er liten tvil om at Østlendingens vinkling har gitt opphav til en tilsvarende ensidig dekning i andre medier, blant annet på NRKs riksnyheter. Man kan tenke seg hvilken belastning dette er for en person som har gjort sin samfunnsplikt. Sett på bakgrunn av Østlendingens håndtering av lignende saker tidligere, kan dette vanskelig ses som annet enn en målrettet kampanje for å få kritiske stemmer til å stilne. Både den tiltalte bonden, hans advokat og lederen i Hedmark bondelag får nærmest ubegrenset mulighet til å bygge opp under bildet av landbruket som hundset og forfulgt og presset fra alle kanter. Selvsagt har mange mindre brukere problemer, slik som småfolk ellers i samfunnet. De som har uttalt seg om denne saken, er ikke i den kategorien – for å si det forsiktig. Man er snarere fristet til å trekke paralleller til situasjonen i en del andre land, der miljøengasjement også kues med makt. Voldsommere enn her, det er så, men også der er det ofte store og mektige representanter for landbruket som står bak. Det er ikke småbrukere i Brasil som ønsker at miljøvernere skal bringes til taushet, og det er heller ikke småbrukere som har fått svinge seg i mediene denne gangen. Sterke aktører i landbruket er eliten, men de har gjort en god jobb med å framstille seg i en offerrolle. Mens vanlige folk som er glad i naturen får unngjelde. Det eneste lyspunktet i denne saken er at det var Forsvarets område. Da slipper vi i det minste syting om angrep på eiendomsretten.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags