Lokalavisene legges på dødsleiet

Illustrasjonsfoto: Kjetil Brorson Dahl

Illustrasjonsfoto: Kjetil Brorson Dahl

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

KommentarSamferdselsminister Jon Georg Dale og Regjeringen er i ferd med å legge svært mange av landets lokalaviser på dødsleiet. Annerledes kan det ikke tolkes når Regjeringen går inn for at Posten fra 1. juli neste år skal halvere antall postombringelser slik at vi i snitt skal få post to og en halv dag i uken. Det betyr to dager den ene uken og tre ganger den neste. Forslaget karakteriseres som vanvittig innen mediebransjen.

Omleggingen neste år er tenkt som en overgangsordning fram til 2023. Underveis disse tre årene mener samferdselsministeren at avisene må sørge for full digitalisering slik at folk ute i distriktene ikke skal være avhengig av papiraviser lenger.

Posten er allerede i ferd med å omstille seg for det nye opplegget. 1500 av Postens ansatte i dag skal fjernes og 2600 medarbeidere ved postterminalene og deres sjåfører skal overføres til andre oppgaver. Det er den største omlegging i Postens historie og vil berøre 430.000 personer landet rundt.

Sjefredaktør Vebjørn Selbekk i avisen Dagen mener forslaget vil føre til at rundt 60 lokalaviser vil gå dukken. For aviser som Nationen og Klassekampen som er små som landsdekkende aviser, vil omleggingen rett og slett være en katastrofe. Avisene her i distriktet vil også rammes hardt av omleggingen ettersom svært mange abonnenter her er bosatt i grisgrendte strøk hvor det er få andre alternativer enn Posten når det gjelder postomdeling. Dersom avisene selv skulle bekoste hele distribusjonen er det regnet ut at det vil koste mellom 400 og 500 millioner i året. Det er selvsagt uaktuelt.

Det hjelper lite å sette seg ned for å gråte over omleggingen. Utviklingen går sin gang og vi mediekonsumenter dytter på så godt vi kan. Siden 2000-årsskiftet har antall postsendinger gått ned med hele 65 prosent. Vi bruker nettet i stedet. Hver norske husstand har i snitt tre adresserte postsendinger pr. uke. Da kan ikke Posten forsvare å gå rundt med post hver dag. I så fall må vi nok punge ut ganske mye mer for å få sendt et brev eller å få avisen i postkassa hver dag i uka.

Jeg er redd omleggingen blir langt mer dramatisk enn vi liker å tenke i dag, spesielt for mediebransjen. Digitaliseringen går nok sin gang og papiravisene vil være på stadig vikende front. Avisene har mistet store deler av annonsemarkedet til nettet og selv om avisene også henter inntekter fra annonser på nettet, har avisannonsene gitt langt større inntekter enn det nettet gjør. Det kan bli forskjellen på liv eller død for mange lokalaviser og deres ansatte.

Samferdselsministeren legger 250 millioner på bordet årlig fram til 2023 for å bidra til en «myk» omstilling til full digitalisering. Hva som så vil skje, har ikke samferdselsministeren noe svar på. Mange frykter at 2023 blir rene massakren for de lokalavisene som overlever endringene neste år. Samferdselsministeren og mange politikere med ham, mener avisene må omstille seg til en annen tid. Det provoserer. Knapt noen, bortsett fra landbruket, har vært gjennom større omstillinger de siste årene. Det har kostet blod, sverte og tårer – og arbeidsplasser.

Regjeringen mener tydeligvis at greier du den, så greier du også den, som også KrF har brukt som et argument for at unge par bør få flere barn. Eller er det kanskje slik at Regjeringens nye motto blir: «Dere får fritt valg, vil dere ikke, så skal dere». Det er enklest slik.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags