Elverum er på helt ville veier

Av
DEL

Meninger
Vedtaket i kommunestyret om utbygging av kjøpesenter med detaljhandel i Østerdalsporten/Grindalsmoen er urovekkende, og bør vekke oppsikt langt utenfor kommunegrensen. En slik utbygging er i strid med gjeldende idealer, normer og forventninger i norsk planlegging og miljøpolitikk.

Byplan 2030 er ute til høring, og det forventes mekling på fylkeskommunalt og statlig nivå.

Det er ikke for sent å ta til vettet og takke nei til en slik utfordring til Elverums bykvalitet, miljø og dagligliv.

I Rådmannens innstilling til Byplan 2030 skal Elverum utvikles i samsvar med byens egenart og identitet, med «tydelig avgrenset bykjerne med gode byrom». Fellesfunksjoner og hoveddelen av service og handel skal lokaliseres innenfor sentrum og bygge opp under liv og aktivitet der. «I byplanen legges det opp til at det kun vil være innenfor bykjernen det er tillatt med kjøpesenter». I Handelsanalysen (Vista Analyse 2017) gis dette sterk støtte. Utbygging i Grindalsmoen bør begrenses til «arealkrevende næringsvirksomhet», for «å unngå servering, dagligvarer og utsalgsvarer som klær og sko».

Det er ikke for sent å ta til vettet og takke nei

Så har Rimfelt-konsernet gått i allianse med Coop Innlandet AS for å bygge ut et kjøpesenter på 7000 m² i nytt kryss med RV3 på vestsiden av Glomma, godt vest for sentrum. Her skal det bli «et av de største trafikk-knutepunktene på Østlandet», jubler Østerdalsporten AS i en pressemelding.

Olav Rønningen i Coop Innlandet AS lokker, i et innlegg i Østlendingen 20.12., med «en handelsdestinasjon» med mange nye arbeidsplasser, kanskje 1000. Vi bygger ikke for Elverums innbyggere, men for gjennomgangstrafikken, hevder han. Slike påstander har liten troverdighet.

Innsigelsene mot kommunestyrets vedtak om å bygge ut kjøpesenter i Grindalsmoen er sterke og entydige. Statens vegvesen påpeker av hoveddelen av befolkningen i Elverum bor øst for elven (70 %). Et kjøpesenter i vest vil i realiteten ikke baseres på weekend-trafikk og noen sommerukers gjennomfart nordover til Østerdalen. Det «vil trekke til seg betydelig handelstrafikk østfra og gi store trafikale konsekvenser for hele byområdet», med uholdbare trafikkforhold over broene, og en uakseptabel økning i daglig bruk av privatbil, «et utarmet sentrum og en utflytende og bilbasert by». Fylkesmannen protesterer, med henvisning til regjeringens entydige retningslinjer for arealbruk og klimapolitikk – en tettere, mer konsentrert utbygging i gang- og sykkelavstand og nær kollektivknutepunkt. Forbudet mot kjøpesentre utenfor bysentrum «ligger fast og framover vil dekkes av de statlige planretningslinjene for samordnet bolig-, areal og transportplanlegging».

Et kjøpesenter i vest vil i realiteten ikke baseres på weekend-trafikk og noen sommerukers gjennomfart nordover til Østerdalen

Elverum Sentrumsforening advarer mot et utarmet sentrum, påpeker at hoveddelen av handelen i Grindalsmoen vil komme fra byens befolkning, ikke gjennomfartstrafikk, og tviler sterkt på noen betydelig arbeidsplassvekst (blir det vekst dersom man flytter kassaapparatene ut til en ny bygningsboks utenfor byen?).

Bysenterets rolle er å være et samlende offentlig rom, en demokratisk og åpen arena for alle grupper av befolkningen, fastboende og tilreisende. Byens rolle er de siste tiårene blitt betydelig styrket i Norge; det har vært en dramatisk økning av den andel av befolkningen som bor i byer og tettsteder (nå ca. 80 %). Sosialt og kulturelt liv bærer preg av dette. Folk søker ut i fellesrommet, til gata, plassen, parken, til kafeen, biblioteket og kulturhuset, på dagtid og kveldstid.

Bysenterets rolle er å være et samlende offentlig rom, en demokratisk og åpen arena

Dette handler om noe mer enn handel, og det handler ikke bare om de som disponerer egen bil. Handleturen til butikken kombineres med besøk på et kommunalt kontor, et kulturtilbud, en kaffekopp på kafé, en prat med naboer, en rusletur langs gata eller en stund på en benk i parken eller langs elva. Unge treffer sambygdinger, eldre møtes og hører nytt, folk omgås på tvers av generasjoner og sosial tilknytning, noen kommer og noen reiser fra skysstasjonen. Dette komplekse samspillet mellom det private og det offentlige tilfredsstilles ikke først og fremst mellom handlehyllene, foran kassaapparatet eller på vei ut til parkeringsplassen. De byer og tettsteder som ensidig legger til rette for en frakopling av handlefunksjonene fra andre oppgaver og funksjoner i hverdagen bidrar til å forme samfunn av ensomhet og fremmedgjøring.

Opplevelsen av tilhørighet til lokalsamfunnet er et komplekst tema. Det tar generasjoner å bygge slike sammenvevde samfunn, store som små, med butikker, næringsliv og mer eller mindre urban infrastruktur. De tar kort tid å ødelegge. Det er fort gjort å drenere handelsstanden for overskudd, innsatsvilje og optimisme. Når kundene slutter å innfinne seg fysisk, er det over. Det blir gråpapir i butikkvinduene i sentrum. Alt som skal til er et kommunestyrevedtak basert på velvillig forståelse av regional mobilitet, ufortrøden tillit til framskrivninger av kjøpekraft – og naiv tillit til noen grådige utbyggere.

Når kundene slutter å innfinne seg fysisk, er det over

Hva er det som preger og gir identitet til stedet der vi bor? Det er sammensatt av nåtid med linjer til fortid og forventninger til framtid. Kirken og kirkegården, parken og kommunehuset er viktige elementer, de gir rotfeste og tilhørighet. Gamle hus gir, sammen med nyere hus, en opplevelse av at stedet lever og puster og tilpasses nye tider, og fremdeles er relevant både for hverdag og festdag. 17-mai-toget vil aldri gå ute i Østerdalsporten.

Forskere i Østlandsforskning og Telemarksforskning forteller oss at byer og tettsteder nå konkurrerer om bomessig attraktivitet, om å trekke til seg ny befolkning og kompetent arbeidskraft, og at arbeidsplassene så følger etter. Tidligere flyttet folk til Odda og Rjukan fordi det var der arbeidsplassene lå. Nå er det heller omvendt. I tillegg til å tilby barnehage, lysløype og pleiehjem med parkeringsplass må nå de stedene som vil hevde seg i konkurransen mellom byer tilby et trivelig torg, en park med benker, en sti langs elva, et bondemarked på fredag og en konsert på lørdag, noen utekafeer og trivelig og trygg belysning gatelangs. Byens og landsbyens viktigste kvalitet er fellesrommet der fremmede og kjente møtes, der det kan skje noe trivelig, uforutsett og annerledes, noe som ikke velges bort med fjernkontroll eller delete-knapp eller kjøpe på e-handel.

Coop Innlandet AS er nå klart landets minst reflekterte og mest aggressive og byfiendtlige utbygger

«Bygg i knutepunktene», sier regjeringen, både den nåværende og den forrige. Bygg tettere!

Det er ikke bærekraftig for en belastet klode å fortsette å trekke handelen ut av byene til svære klosser av noen kjøpesentre ute ved motorveikryssene. I et slikt perspektiv blir det patetisk når Elverums politikere setter som mål å unngå at bilfolk handler i Løten eller, skrekk og gru, i Hamar!

Coop Innlandet AS er nå klart landets minst reflekterte og mest aggressive og byfiendtlige utbygger, etter at både Thon-Gruppen og Steen & amp; Strøm har innsett at det bør satses i sentrum. Se hva Coop har gjort i Gran, i Vinstra, hva de planlegger i Alvdal, hva de prøvde å få til i Vågå (før et lokalt opprør stoppet dem), eller hva de har gjort i en av etterkrigstidens mest meningsløse og sjelløse utbygginger, på Rudshøgda i Ringsaker. I Norge har vi nå dobbelt så mye handelsareal pr. innbygger som i Sverige, ti ganger så mye som i Italia. Hvordan denne vettløse utviklingen skal stoppes er det vanskelig å si, men det bør kanskje snart også bli en prioritert lokalpolitisk utfordring.

Det er oppsiktsvekkende at kommunestyret her, på usedvanlig tynt saklig grunnlag, overkjører og motarbeider sin egen administrasjon og fagkompetanse, og går mot tydelige direktiver fra fylke, stat og regjering, for å tilfredsstille noen enøyde utbyggerinteresser. Hva slags by er det egentlig kommunepolitikerne ønsker seg? Dette bør engasjere folk i hele kommunen. Hvor er de gule vestene i Elverum?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags