Vindkraft, en katastrofe for «regnskogen» på Raskiftet

Raskiftet: Et bløtt område av Raskiftet, på toppen mellom Elverum, Trysil og Åmot.Foto: Nils Henning Vespestad

Raskiftet: Et bløtt område av Raskiftet, på toppen mellom Elverum, Trysil og Åmot.Foto: Nils Henning Vespestad

Artikkelen er over 3 år gammel

Debatt Håvard Melbye Saksbehandler for natur og vindkraft i Miljøvernforbundet (NMF)

DEL

MeningerMyr er verdens beste karbonlager.

Myr og torvmark spiller en avgjørende rolle når det gjelder global klimaregulering. Derfor kaller forskere myr for «regnskog» fordi de utgjør de største karbonlagrene på land. Ødelegges myr, blir karbonet eksponert for luft og blir til CO2, samtidig frigjøres metan – som er 20–34 ganger mer skadelig enn CO2.

Norske myrer inneholder karbon tilsvarende 3,5 milliarder tonn CO2. Det tilsvarer Norges totale klimautslipp i 66 år! Torvlaget i rikmyr vokser med 1–4 mm årlig og øker karbonopptaket for hvert år som går. (Ref.: NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2015–10)

I arktisk sone er det i gjennomsnitt 3,5 ganger mer karbon pr. arealenhet på torvmark enn på mineraljord. I den boreale sonen med skog–som Raskiftet tilhører–er det tilsvarende forholdet 7 ganger mer karbon (Ref.: Joosten & Couwenberg 2008). Det gjør Raskiftet til et av de mest miljøskadelige vindkraftverkene i Norge og må kunne betegnes som «banebrytende» i så måte.

Rødlistet naturtype

Inndeling i naturtyper velges ut fra betydning for biologisk mangfold og har elementer både av vegetasjon, geologi, zoologi og landskap. Kriteriene som går igjen for utvelgelse av verdifulle naturtyper er sjeldenhet nasjonalt, artsrikdom, innhold av rødlistearter, mange spesialiserte arter, kontinuitet, refuger, sårbarhet, viktig funksjonsområde, internasjonalt ansvar og produktivitet.

De ulike myrmiljøene er ofte levested for spesielle fugler, insekter og planter og er matfat for mange truede arter. I tillegg har myr viktige funksjoner som bl.a. rensing av vann, flomdemping og som vannreservoar i tørre perioder.

Ei rasert myr = utslipp fra 150.000 biler (!)

En tredjedel av all myr under tregrensen i Norge er allerede ødelagt. Myra Jødahlsmåsan på Romerike er i ferd med å bli drenert ved utgraving av torv som selges som såkalt «hagejord». Jordforsker ved Norsk Institutt for Bioøkonomi, Arne Grønlund, har regnet ut at torvuttaket fra denne myra aleine vil føre til klimagassutslipp tilsvarende det 150.000 personbiler slipper ut i løpet av et år. (Ref.: Aftenposten 19. april i år) Det bør skremme!

Indonesia forbyr rasering av myr

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen kjenner fordelene ved å bevare myr så godt at han henstilte til Indonesia om å slutte å ødelegge myr for å hindre klimagassutslipp. Dette har de tatt ad notam og har forbudt hogst og drenering av myrområder.

Så godt som alle vindkraftplanene i Norge berører myrområder i større eller mindre grad. Men at energiloven har redusert Klima- og miljødepartementet til en høringsinstans som NVE og OED neglisjerer, må være er tankekors.

Vi reagerer også kraftig på at NVE og OED overflatisk og kritikkløst godtar Austris påstand i konsesjonssøknaden om at Raskiftet gir et «betydelig klimabidrag». Raskiftets optimistiske kraftproduksjon på 370 GWh utgjør mindre enn en femtedels promille av EUs behov. Det vil vi kalle «ubetydelig». De åpenbare negative klimaeffektene vi har påvist, burde derimot ha ført til et avslag ...

Å bruke milliarder for å bevare regnskog i bl.a. Brasil og Indonesia–med ukjent resultat–samtidig som norske strømkunder skal betale milliarder for å rasere myr for å produsere strøm det ikke er behov for i Norge, henger ikke på greip det heller (!)

Miljødirektoratet skal restaurere myrer

NTB fortalte 11. mars 2015 at Miljødirektoratet skal «restaurere» 18 myrområder i 8 fylker. Skader etter utvinning av torv, lar seg til en viss grad «repareres». Men infrastrukturen for vindkraftverk med veier, monteringsplasser, fundamenter o.a. installasjoner vil føre til drenering og permanent rasering. Det er det bare bransjen og godtroende politikere som kan «reparere»–da med tomt prat som ikke har noe med fakta å gjøre. Vi sier ikke mer, bare:

– er det rart at vi–og stadig flere med oss–kaller vindkraft på land i Norge for galskap?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags