Null tillit til ulveforskningen

Artikkelen er over 4 år gammel

Kommentar: Thomas Hemstad, Trond Pedersen, Patrick Gustavsen, Christer Hemstad

DEL

Etter det som skjedde på ulvekaffen på Evenstad har forskningsmiljøet ved Høgskolen i Hedmark avdeling Evenstad vært ivrig ute i media for å forsikre allmennheten om at løgn ikke preger deres forskning.

Tillit er noe man gjør seg fortjent til

I en kommentar i Østlendingen den 30. januar ber dekan Andreassen og nestleder Gangås om tillit til ulveforskningen.

De mener at det er helt greit å stille spørsmål ved forskningen, men de vil ha seg frabedt å bli beskyldt for uredelighet, juks med tall og at forskerne er forutinntatte.

Vi er av den formening at tillit ikke er noe en ber om, men noe en gjør seg fortjent til.

Problemet er bare at tillit overhodet ikke vekkes ved lesning av Høgskolens ulverapporter.

Tvert om, vi sitter igjen med en følelse av at ulveforskerne jukser i sine rapporter.

Månedlige rapporter

Høgskolen i Hedmark sender nær månedlig ulverapporter til Rovdata. Den 10. mars 2012 i statusrapport nr. 4 «Ulv i Norge pr. 10. mars 2012» kan vi lese at arealbruken til Julussaflokken er 51,1 prosent innenfor ulvesonen.

Arealberegningen er i hovedsak basert på sporing.

Resultatet betyr at flokken med minste margin er «fredet» til bestandsmålet på tre ulveflokker (tre årlige ynglinger i helnorske ulverevir innenfor ulvesonen) er nådd.

Utenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv derimot skal det uavhengig av bestandsmålet kunne iverksettes felling av ulv dersom bestandssituasjonen tillater dette.

Neste vinter i tilsvarende statusrapport den 15. februar 2013 (nr. 4) står det å lese følgende: «Så langt i vinter er 51 prosent av revirets areal kartlagt til innenfor ulvesonen».

Samme rapport viser et kart der det er tre ulveflokker innenfor ulvesona: Slettås-, Julussa- og Letjennaflokken. I tillegg er det tre revirmarkerende par foreløpig uten avkom.

Skulle det nå skje at ett av disse revirmarkerende parene får valper i 2013 så er bestandsmålet nådd med én flokk i overvekt, og det kan åpnes for jakt.

Og valper ble det. For i rapport av 15. februar 2014 (nr. 4) har Østmarkaparet fått valper, og dermed har vi fire ulveflokker innenfor ulvesona.

Eller, nei, vent: Ulvene i Slettås-reviret har brått vært på harrytur til Långflon og dermed brukt ca. 3 prosent av reviret sitt over grensen.

De kan derfor ikke regnes med, for forskriften sier: «Når en del av reviret ligger i Sverige, skal familiegruppen ikke regnes med i målet på tre årlige ynglinger».

Kjedelig for dem som trodde at det nå kunne åpnes for uttak av ulv også innenfor ulvesonen.

Tilnærmet umulighet

Hva så med Julussaflokken vinteren 2014? Lokalt er det godt kjent at ulvene her de siste årene i all hovedsak har benyttet områdene utenfor ulvesonen.

Kartet fra nevnte rapport (nr. 4/2014) viser da også tydelig at ca. 60 prosent av arealbruken er utenfor ulvesonen, men rapporten slår fast at arealbruken er «uavklart».

Og ikke uventet, redningen kommer. Den 30. april 2014 i rapport nr. 7, slås det fast for tredje året på rad (!!!) at arealbruken er 51 prosent innenfor ulvesonen og 49 prosent utenfor.

Vi har en viss forståelse både for matematikk og statistikk, og den metodikken som er benyttet, samt at vi har en del timer i skogen.

Arealbruk på 51 prosent innenfor ulvesonen og 49 prosent utenfor i tre år på rad er en tilnærmet umulighet.

Her mener vi det ligger en agenda bak. Det mest nærliggende, etter vår oppfatning, er å kalle dette for forskningsjuks.

Gangås og Andreassen skrev tydelig i sin kronikk at «(…) vi må bli flinkere til å formidle vår forskning på en mindre provoserende måte».

Fine ord, men vi undrer:

Hvordan kan dere bli flinkere til å kommunisere slike fakta som nevnt ovenfor uten å provosere, og samtidig øke ulveforskningens troverdighet og i tillegg være tillitsbyggende?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags