Borgerlønn og minstelønn

Av
DEL

Leserbrev
Norske borgere må kreve «ja takk til større samfunnsansvar», og si nei takk til ordninger med borgerlønn og minstelønn! Politisk styrt borgerlønn - er trolig et tiltak på vei til innføring av minstelønn i Norge.

I USA er bruken av minstelønn meget omfattende, med den konsekvens at arbeidstakere ikke har hatt reallønnsvekst på nærmere 40 år. Mange arbeidstakere må ha to eller flere jobber - for å kunne betale regningene sine. Og erfaringen er at det har gått nærmere 10 år mellom hver gang minstelønnssatsene er blitt justert.

I Bergen, vil politikerne teste ut et system med borgerlønn. Det skal sikre innbyggerne en lønn - uten at det offentlige krever noen gjenytelse tilbake. At byrådspartiene på høyresiden Miljøpartiet De Grønne, Venstre og Kristelig Folkeparti ønsker dette, er ikke overraskende. Men at Arbeiderpartiet er med på denne ferden, er mildt sagt overraskende.

Finland har i tidsrommet 2016 til 2018 forsøkt et system med borgerlønn, hvor borgere fikk 560 euro utbetalt pr måned (ca 5 040 kroner i 2016). Det ble tidlig klart at politikerne i Finland ikke ønsket å videreføre ordningen etter 2018.

EUs nyvalgte president i EU-kommisjonen, Ursula von der Leyen, vil innføre en felles minstelønn over hele EU. Det vil si at forslaget kommer med full tyngde til Norge gjennom EØS-avtalen.

Dersom borgerlønn/ minstelønn hadde som mål å løfte arbeiderklassen og trygdede opp og ut av fattigdom – ville tanken vært interessant. Men slik fungerer ikke i et markedsliberalistisk system, der økte forskjeller og økt fattigdom er et av målene. Marked handler kort og godt om å presse lønninger og anbud nedover.

Arbeidstakere og trygdede i Hellas fikk et brutalt møte med minstelønninger da landets økonomi kollapset i 2015. EU (og det internasjonale pengefondet/ IMF), tvang myndighetene i Hellas
å sette ned lønningene til arbeidstakere, og kutte i trygdeytelser til trygdede, for at landet skulle få oppta nye lån. Minstelønningene i Hellas lå nemlig høyere enn i Tyskland. Den tyske regjeringen krevde dermed at Hellas skulle sette ned lønningene til samme nivå som i Tyskland. Det skjer samtidig med at rundt 8 000 000 000 000 milliarder skattekroner gjemmes unna i skatteparadis av Europa hvert år.

I land som har innført minstelønn, er erfaringen at minstelønnen raskt blir maksimumslønnen i mange bransjer, noe som medfører økt fattigdom for personer som er i arbeid. Spesielt hardt rammet blir de som går på lave stillingsbrøker, eller er tilknyttet vikar- og bemanningsbyråer.

Det Norge og Europa trenger, er et arbeidsliv og politikere - som sier «ja takk til større samfunnsansvar» - ikke minstelønn eller borgerlønn.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags