Satt i bås

Av
DEL

Leserbrev
Jeg har vært så heldig at jeg har vokst opp på en gård, med en tilhørende seter som vi hver sommer tok dyra opp på da sommeren kom. Etter buføringa til seters ble jeg alltid så imponert da dem gikk inn og gikk rett på båsen sin fra forrige sommer. Båsen var en kjent og fin plass.
Jeg var 20 år, ferdig med utdanning og klar for arbeidslivet, men først måtte jeg igjennom førstegangstjenesten som jeg hadde på vent. Der skadet jeg meg i en fallulykke og ble i samme sekund satt i en hel rekke med båser. Jeg ble rullestolbruker, ufør og i den store funksjonshemmet båsen. Det i seg selv er jo bare slik det er og ble. Men fra jeg gikk, til å bli rullende mistet jeg det å være et menneske med alle menneskerettigheter.
For i Norge er det ikke slik at funksjonshemmedes rettigheter er menneskerettigheter.
Vi er satt i en egen bås.
Så det jeg da ber om, sammen med alle oss i samme bås er å bli sett på som et likestilt menneske som alle andre.
Sett våre rettigheter inn i Norsk lov, det bør jo være en selvfølge.
For vi opplever diskriminering i arbeidslivet, vi blir omtalt som pasienter og passive mottakere og i de store forskjellene som kommunene tildeler brukerstyrt personlig assistanse blant annet. Det finns mye å ta av. La oss begynne med å ta våre rettigheter inn i Norsk lov som Stortinget stemte ned tidligere i år.
Jeg blir aldri komfortabel med å bli satt i en bås, akkurat det fungerer nok best for kuer.
For jeg er eit menneskje som du.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags