Karensdager og ulikheter

Av
DEL

Meninger
Karensdager for sykemelding rammer skjevt mtp inntekt og rammer kanskje særlig unge kvinner i fysisk tunge yrker. Å tvinge spesielt gravide med store helseplager på jobb med økonomiske virkemidler er ikke en god investering i helsen, og heller ikke fosterets helse.

Hvis man har karensdager betyr det at man ikke får lønn fra første sykedag. Bo Brenstrup er lege i Våler, og lei av at bl.a gravide ønsker sykemelding, og mener i Østlendingen 13.7.19 at det haster å innføre karensdager. Nav-leder Mariann Gjerdrum likeså. Jeg, og vi i SV, er helt enig i at vi må jobbe mot sykefravær, men karensdager er feil medisin. Tilrettelegging hos arbeidsgiver, og bedret samarbeid mellom lege, arbeidsgiver og arbeidstaker er mye viktigere. Holdninger i befolkningen er også viktig, men må fremmes på andre måter enn med karensdager.

Det kan godt hende mange gravide kunne jobbet mer, med bedre tilrettelegging. Mange langtidssykemeldte også. Dette er i stor grad avhengig av arbeidsgiver, og gjerne med legens innspill om hva som må unngås i arbeidet for å kunne jobbe, evt. delvis. Derfor: ansvar for økonomien knyttet til tilrettelegging må være der det hører hjemme, hos arbeidsgiver! Da er det forsåvidt en grei løsning sånn det er nå - dårlig tilrettelegging gir mer behov for sykefravær, og tap for arbeidsgiver. Det er mye mer å hente på tilrettelegging, enn på en sykedag her og der, både i større arbeidsdeltagelse, og bedret helse. Og det er vel heller ingen som ønsker seg at kollegaen skal tvinge seg på jobb med f.eks smittsom magesyke, fordi den slunkne lommeboka krever det?

Sykdom tar ikke hensyn til tykkelsen på lommeboka, og å innføre karensdager rammer de svakeste hardest. Graviditet ikke er en sykdom, men mange har i perioder betydelig tilretteleggingsbehov, såpass at det i mange yrker er umulig å oppnå, samme hvor mye man ønsker å være på jobb. Bekkenløsning og blodtrykksfall for eksempel - jobber du på kontor, eller kan få kontorarbeid er det sannsynligvis ikke noe problem. Er du f.eks helsefagarbeider er det oftest lite igjen du kan gjøre om du verken kan løfte, gå eller stå noe særlig.

Den samme skjevheten gjelder forsåvidt også ved en moderat hodepine f.eks. Kontorjobber tåler ofte at du fungerer litt dårligere en dag, og du kan kanskje ta det litt med ro. Pleiearbeid på et sykehjem med tunge løft og høyt stressnivå gir ikke samme mulighet. Jeg syns ikke det er så rart at terskelen for egenmelding kan bli annerledes, om man skal klare å bli frisk igjen raskt og unngå en lengre sykeperiode. De tyngste yrkene har ofte også relativt lav lønn, og en stor belastning på kroppen. Den økonomiske ekstraregningen for å ha en tung jobb må ikke komme hver gang en arbeidstaker blir syk!

Karensdager, med kutt i lønn ved sykdom er med på å gi økte forskjeller. Dette er vi i SV klart imot! Det handler om rettferdighet, helt enkelt.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags