Sommerstengt fødeavdeling

Av
DEL

LeserbrevJeg er nå som før prinsipielt imot at sykehusene våre skal styres av foretaksmodellen og new public management-prinsipper hvor det kuttes i reelle ressurser og økes i direktørlønninger. Det er vanskelig å ikke se "bunadsgeriljaen"-opprøret som en direkte konsekvens av dette.

Selvfølgelig er det dyrt å drive sykehus. Dette er jo kjernen i velferdsnorge. Selvfølgelig skal det være vanskelig å profitere på offentlige, felles velferdsgoder. Selvfølgelig kommer det til å koste penger å opprettholde fødeavdelinger (og annen sykehusstruktur som av ulike hensyn er nødt til å være desentralisert i slik et langstrakt fylke). Vi kan ikke sette de fødende på samlebånd. Vi kan ikke fortsette med denne stoppeklokkeomsorgen.

Vi kan kontrollere mye, men hvor lang tid en fødsel tar er ikke en av de. Da må vi forvalte fellesmidlene våre rett slik at alle kan nå frem til et sykehus, slik at våre fødende kvinner føler seg ivaretatt og slik at vår neste generasjon som jo skal redde verden får best mulig utgangspunkt til å gjøre nettopp dette.

Jeg er lei. Lei av å kjempe for kvinners reproduktive rettigheter. Lei av å kjempe mot stadige angrep på abortloven. Lei av å kjempe for et godt fødetilbud. Lei av å kjempe for at kvinner skal få det de allerede har krav på.

Men jeg gjør det. Av ren takknemlighet og ydmykhet ovenfor alle de sterke, prinsippfaste og kompromissløse kvinnene som banet vei for meg i en tid hvor det var enda tøffere å være kvinnesaksforkjemper enn det er nå.

«Det er itte støtt det lønner seg i lengden å ta det billigste du finn» sa bestemoren min ofte til meg. Jeg har ikke sett verdien i det uttrykket før nå. For dette, dere; dette er en av de gangene.

Jeg er glad jeg var fødende ved Gjøvik sykehus sommeren 2014, og ikke nå i 2019. Kjære politikere og sykehuset Innlandet; det er ikke for sent (og heller ikke flaut) å snu.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags