Statlig ran mot pelsdyrbøndene

Av
DEL

Meninger
Pelsdyrbonden er enkeltmennesker som har satset sin framtid på å skape en arbeidsplass eller to og et utkomme for familien på plasser i Norge der arbeidsmarkedet ikke har flust av alternativer. De driver en lønnsom, eksportrettet og grovt sett subsidiefri næring. I et Norge som skriker etter omstilling og nye bein å stå på, burde slike mennesker heies på. I stedet har «noen» bestemte seg for at de ikke liker akkurat denne virksomheten og drevet en målbevisst, stigmatiserende og vellykket kampanje for å forby virksomheten. Venstre la sin kraft i det da Jeløya-plattformen ble forhandlet og fikk satt stortingsflertall til side ved å gå inn i regjering.

Forbud mot lønnsom, eksportrettet og internasjonalt konkurransedyktige næringsdrivende som leverer produkter vi ikke kan forby, er en ny linje i Norge. Det holdt ikke med den strengestelovgivningen i verden. Noen ville hele virksomheten til livs. Da burde man i det minste behandle de det gjelder med romslighet og respekt. Istedet blir disse enkeltmenneskene utsatt for et statlig ran.

Erstatningene foreslås å ta utgangspunkt i «nedskrevne, bokførte verdier». Staten kunne prøve seg på å erstatte boliger i Bærum som må eksproprieres når E18 skal bygges ut med «nedskrevet bokført verdi». Det ville bli ramaskrik og man ville erte på seg halve Oslos advokatkorps. Da brukes selvfølgelig markedsverdi som grunnlag. Det er forstemmende og uforståelig at det er en Høyre-ledet regjering som leder denne prosessen.

Regjeringen og sentralt byråkrati avslører en skremmende mangel på forståelse for næringsdrift med måten de behandler pelsdyr på

Bokførte verdier har ofte lite med reell verdi på en virksomhet å gjøre. De fleste pelsdyrbønder driver som enkeltpersonforetak. Der ser man ofte at det legges ned betydelig egeninnsats uten aktivering både når det investeres og når det vedlikeholdes. Det blir ikke registrert som «bokførte verdier», men utgiftsført og gir seg utslag i lavere kapitalkostnader og større bokførte overskudd senere. I tillegg vil svært mange næringsdrivende ha som mål de første årene å avskrive maksimalt, nedbetale lån og skape seg et tryggere fundament. I denne perioden er ofte lønnsuttak og privat forbruk på et minimum for å bygge virksomheten. Dette straffes pelsdyrnæringen nå for. Det mest groteske eksemplet jeg har møtt på i denne runden er en pelsdyrbonde som har «bokførte verdier» på 90.000kr, mens en takst basert på avkastning, overskudd og bygningsverdier ville gi en nøktern verdi på 12 mill kr! Det er RAN og staten påfører et enkeltmenneske en tragedie!

Regjeringen og sentralt byråkrati avslører en skremmende mangel på forståelse for næringsdrift med måten de behandler pelsdyr på. For oss som bor i rovviltsona er ikke det noe nytt. Det ser snarere ut til å bli regelen. Staten bruker sine muskler til å knuse enkeltmennesker!

Jeg registrerte med glede Innlands-Høyre kom ut av dvalen og protesterte mot dette på Landsmøtet til Høyre. De nå de dessverre ikke fram, men det ga håp om at ikke alle i Høyre har glemt prinsipprogrammet. Det står ingenting der om at respekten for enkeltmennesker, lokalsamfunn og eiendomsretten forutsetter at de det gjelder er mange nok. Anita Ihle Steen og Innlandet Ap har nylig hevet seg på og beklager erstatningsnivået. Det blir litt falskt for meg da Ap egentlig har gått i bresjen for en nedleggelse av pelsdyrnæringen.

Å forby en næring uten å forby produktene som kommer fra næringen er det samme som å flytte lønnsomme arbeidsplasser fra Norge og til utlandet

Å forby en næring uten å forby produktene som kommer fra næringen er det samme som å flytte lønnsomme arbeidsplasser fra Norge og til utlandet. Dette er hardt opparbeidede arbeidsplasser i områder av landet uten flust av alternativer. De fleste vil også forstå at det er bedrifter og arbeidsplasser med en sterk affeksjonsverdi. De er skapt av eget hardt arbeid. De burde erstattes romslig og som et minimum med et beløp bygget på en avkastningsverdi pluss et romslig tillegg for «tort og svie». Regjeringen foreslår det motsatte.

Men, for oss som lever i ulvesona er ikke beslag av rettigheter og statlig smålighet noe nytt. Det utvikler seg åpenbart en holdning i de sentrale politiske miljøer der Regjering og Storting kan vedta å pålegge enkeltmennesker belastninger uten å være villig til å betale for seg. Igjen, den taktikken bør også prøves langs E-18 gjennom Asker og Bærum når boliger og næringsbygg skal eksproprieres for å gi rom for ny veg. Dessverre er det nok ingen i dagens regjering som en gang tør å tenke tanken. Jeg er redd Høyre i sin iver etter å tekkes særinteresser nok en gang støter grunnfjellet og sine prinsipper fra seg. Sikkert er det i hvert fall at om pelsdyrforslaget vedtas i stortinget, er det ikke lenger lett å se hvor en som er rotfestet i prinsippene om respekt for enkeltmennesket, lokalsamfunn og eiendoimsrett skal søke tilflukt.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags