Ap og politireformen

Av
DEL

Leserbrev
Jeg lurer på hva Arbeiderpartiet vil, hvilke løsninger de har og hvordan de skal bidra til å styrke politiet. Jonas Gahr Støre er tydelig på at Ap nå trekker sin støtte til politireformen som ble vedtatt med deres støtte i 2015. Det er noe nytt i norsk politikk. I Norge er vi vant til at styringsdyktige partier står sammen om viktige men utfordrende reformer. Da må man altså stå i det. Nå orker ikke Ap mer, de vil ikke være med på den siste, krevende delen av løpet. Ap’s erklæring nå innebærer at partiet ikke lenger er til å stole på når de først har vært med på et bredt fundert løft.

Kriminaliteten har endret seg, det er ikke lenger sånn at den lokale lensmannen kan fange kjeltringene og etterforske sakene, små og store, på egenhånd. Det vet Arbeiderpartiet også. Som eksempel på endringen kan vi ta seksuallovbrudd som har økt med 75% siden 2014.

«Operasjon Sandra» var en slik sak, og som omfattet 1120 vedleggsaker. Det var 468 fornærmede gutter, 366 av dem ble avhørt og 130 av avhørene var spesielt tilrettelagte. Av databeslag kan nevnes 1,5 millioner logglinjer, 22 444 unike videoer, 377 422 unike bilder. På bakgrunn av dette ble det skrevet 1000 rapporter. Dette er blant de typer kriminalitet som øker mest, og det mye fordi oppklaringsmulighetene er blitt bedre takket være konsentrasjon av ressurser og kompetanse. Vi må dessverre forvente flere slike saker, og vekst i sakstyper som krever store ressurser og høy kompetanse. Dette kan ikke fortidas politi ta seg av, små lensmannskontorer i alle bygder. Det skjønner de fleste.

Store endringer krever politikere som tør å stå ved upopulære og vanskelige, men helt påkrevde beslutninger og ikke kommer med populistiske utspill i valgkampen

En annen viktig dimensjon er at mer enn 30% av politiets kapasitet går til knapt 3% av sakene. 32,5% av ressursene brukes på etterforskning av seksuell omgang og voldtekt av barn under 16 år, voldtekt og vold i nære relasjoner. Alle mener at dette er viktig. Alle skjønner at det krever store ressurser og sammensatte kompetansemiljøer som kan håndtere både barn, unge og voksne, og ikke minst mestre dagens teknologi.

Politiet har endret seg siden Erna Solberg ble statsminister. Alle politidistrikter har fått mer penger og flere folk. Siden regjeringen tiltrådte i 2013 er det rundt 2800 flere årsverk totalt i politiet, av de er 1650 polititjenestekvinner og menn. Driftsbudsjettet er økt med 25% og politidekningen har økt fra 1,71 til 1,95 per 1000 innbygger.
Politireformen er inne i siste del av løpet og det gjelder å stå i det. Endring er krevende. Store endringer krever politikere som tør å stå ved upopulære og vanskelige, men helt påkrevde beslutninger og ikke kommer med populistiske utspill i valgkampen. Det er useriøst og lite tillitvekkende, særlig når det ikke presenteres alternative løsninger. Skal man trekke seg fra en så stor reform må det i hvert fall forventes at man kan presentere endringene med et annet svar enn «ja det kan ikke vi gjøre noe med for vi er ikke i regjering».

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags