Svar til Robert Huldt

Av
DEL

Meninger
Robert Huldt har skrevet såkalt åpent brev til undertegnede – gjengitt i Østlendingens papirutgave 28. desember. Her stiller han noen spørsmål til meg som jeg i det nedenstående vil gi svar på.

Huldt spør hvorfor Rovviltnemnda i 2016 valgte å legge ned sine verv med bakgrunn i misnøye med statsråd Helgesens stopping av ulvejakt innenfor ulvesona – men ikke valgte å gjøre det samme etter statsråd Elvestuens avgjørelse i klagesak på ulvekvoter innenfor ulvesona i desember 2018.

I 2016 lå den dokumenterte bestanden av ulv i Norge klart over det bestandsmålet som Stortinget hadde satt, og nemndene i region 4 og 5 hadde dermed myndighet til å fastsette kvote for lisensfelling også innenfor sona. Nemndene fattet sitt vedtak i tråd med det mandat vi hadde; forvaltning ned mot bestandsmålet satt av Stortinget – og i forhold til den todelte målsettingen slik det samme Stortinget hadde vedtatt. Ved å nekte all jakt innenfor sona – til tross for at bestandsmålet var passert – mente ei samlet nemnd i region 5 var å frata oss den forvaltningsmyndigheten vi var tillagt. Vi ønsket å synliggjøre dette ved å legge ned våre verv. Denne markeringen mot Helgesens omstridte vedtak var det bare vararepresentanten fra Frp Per-Roar Bredvold som ikke støttet blant alle nemndas medlemmer og varamedlemmer.

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen fattet like før jul i 2018 beslutning om å tillate uttak av en av de tre flokkene som nemndene i region 4 og 5 hadde besluttet å ta ut.

Forskjellen fra 2016 er at denne beslutningen betyr at det tillates forvaltning også innenfor sona. Jeg håper at Huldt her ser at uenighet om antall flokker som skal tas ut er en annen situasjon enn det som var tilfellet da Helgesen mente at det ikke fantes lovmessig grunnlag for forvaltning av ulv innenfor sona i det hele tatt. Derfor ikke samme reaksjon fra nemnda denne gangen.

Forskjellen fra 2016 er at denne beslutningen betyr at det tillates forvaltning også innenfor sona

Jeg ga i intervju med bl.a. Østlendingen uttrykk for at jeg syntes det var positivt at det var Slettåsflokken Elvestuen ønsket å ta ut. Jeg registrerer at min begrunnelse er helt samsvarende Elvestuens – da vi begge peker på at Slettåsflokken har hatt tilhold i Trysil over lang tid, og at både Stortingsforlik og forvaltningsplan sier at det skal tilstrebes en viss geografisk fordeling av de byrder som nærvær av slike flokker innebærer.

Huldt sier i sitt åpne brev at disse ulvene «ikke på noen måte er aggressive, nærgående eller plagsomme . . .» (min utheving). Han spør også hvor jeg har mine opplysninger fra om at denne flokken har vært plagsom for folk. Mitt svar er at jeg har deltatt i flere møter med representanter for de som har følt ulvens nærvær på kroppen, jeg har deltatt i folkemøter i Slettås og Trysil – og jeg har lest aviser med beretninger og leserinnlegg.

Med mitt kjennskap til tryslinger er jeg rimelig sikker på at alt det jeg har hørt direkte og fått tilgang til gjennom media ikke kan være «fake news» alt sammen. Når ulv observeres på butikktrappa i Slettås, og bruker gardsveier og barns skolevei – da skjønner jeg at folk kan føle dette ubehagelig. Det ser da også ut som at Ola Elvestuen er enig med meg på dette punktet. Så registrerer jeg at Robert Huldt har en annen oppfatning av dette.

Med mitt kjennskap til tryslinger er jeg rimelig sikker på at alt det jeg har hørt direkte og fått tilgang til gjennom media ikke kan være «fake news» alt sammen

Robert Huldt har til slutt i sitt innlegg en tirade om rovviltnemndas manglende kunnskapsnivå, at det bør settes faglige krav til forvaltning av ulv - og at vi bør avvikles.

Vår rovviltnemnd vil bestå så lenge Stortinget mener at vi skal ha regionale rovviltnemnder. Vi forholder oss til at vi er politiske nemnder, og at vi har et solid faglig sekretariat som basis. Det kan nevnes her at det vedtaket vi fattet i 2016 var 100 prosent identisk med det forslaget som Fylkesmennenes miljøvernavdelinger fremmet – og som også Miljødirektoratet sluttet seg til. Det ble ikke endret så mye som et komma i forhold til den faglige tilrådingen. Jeg har aldri – verken før eller senere – opplevd så sterke og ubehagelige reaksjoner på et vedtak. Det var dette vedtaket som førte til statsråd Helgesens meget omstridte jaktstopp få dager før jul i 2016.

Som politisk nemnd oppnevnt av Klima- og miljødepartementet ligger det i sakens natur at vi skal utøve politisk skjønn. Dette skjønnet utøver vi innen de rammer som Stortinget har satt – både når det gjelder bestandsmål for de enkelte rovviltarter, og i forhold til den todelte målsettingen der det inngår at vi også skal ha et landbruk med ei livskraftig beitenæring i utmark. Vi har som utgangspunkt at Stortinget har fattet lovlige vedtak – og at vi ikke har anledning til å overprøve Stortinget.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags