Trygve og «vi»

Av
DEL

Meninger
Anne Synnøve Østensen hadde i Østlendingen 27.3. et innlegg der hun tar et skikkelig oppgjør med landsmøtetalen til Trygve Slagsvold Vedum. Han kan sjøl best ta til motmæle mot det Østensen skriver, men

- undertegnede var tilhører da Vedum holdt talen, og

- har sjøl noen 10-års erfaring fra det arbeidsområdet som Østensen bruker som grunnlag for sin kritikk.

Dette frister til å reflektere litt over saken. La meg først si at sjøl med heller liten historisk detaljkunnskap om fagbevegelsen i første halvdel av forrige århundre, må jeg nok gi Østensen en del rett i det hun anfører angående «gamle dager». Daværende Bondepartiet sto neppe i første rekke i å slåss for disse sakene den tida. Så opplevde jeg som tilhører at Vedums tilnærming til temaet, ikke var så bastant som Østensen sier når det gjelder «æren» for de resultater som var oppnådd. Heller som en refleksjon over hvordan Senterpartiet i dag forholder seg til disse spørsmål. Dit kommer også Østensen mot slutten av sitt innlegg.

På hvilken bakgrunn har så undertegnede meninger å fremme her? For ordens skyld; Jeg kom som 74-åring inn i kommunestyret for Senterpartiet, og har nok tilhørt dette partiet det meste av mitt voksne liv. Altså i mer enn 50 år. «Til tross for» denne partitilhørigheten har jeg gjennom 30 år vært tilknyttet en interesseorganisasjon (kombinert yrkes- og fagorganisasjon), dels som tillitsvalgt (på fylkes- og landsbasis) og for de siste 20 årene som administrativ leder. Det vil bl.a. si 30 års deltakelse i lønnsforhandlinger. Senterpartifolk kan altså være aktive i fagforeninger, Østensen!

Gjennom disse 30 årene fikk organisasjonen etter hvert orden på lønnsforholdene for ei yrkesgruppe der utgangspunktet var svært varierende, og for en stor del med dårlige lønnsvilkår. Vi fikk på plass tariffavtaler – først i Hedmark (1975) og senere på landsbasis (1980) – og herigjennom ordnede arbeidsvilkår. Vi fikk også etter hvert på plass en tariff-festet pensjonsordning som i praksis tilsvarte vilkårene i stat og kommune. Denne også først i Hedmark (1977) og senere på 90-tallet en landsomfattende ordning.

Senterpartiet er i dag et parti som legger stor vekt på ansattes vilkår og rettigheter, og vil ta vare på vår velferdsstat

I forhold til det Østensen skriver om ei viss yrkesgruppe - og deres rolle som arbeidsgivere, vil jeg få si at vi hele tiden fra 1976 hadde nettopp landbruket som motpart. Takket være meget vidsynte og framsynte bønder i rollen som tillitsvalgte på arbeidsgiversida, klarte man å forhandle fram disse avtalene - med ordninger og lønnsnivå som vår yrkesgruppe godt kunne leve med. I de første rundene på fylkesnivå, var en meget sindig og vidsynt bonde fra Nord Østerdal leder for våre motparter. Senere – da det ble forhandlinger på landsplan, var en tilsvarende innsiktsfull og løsningsorientert bonde fra Hedmarken i samme rolle.

Som du skjønner Østensen, kan bildet være mye mer nyansert enn det du framstiller, og Slagsvold Vedum står etter mitt syn for nettopp slike positive holdninger i det partiet han leder i 2019.

Senterpartiet er i dag et parti som legger stor vekt på ansattes vilkår og rettigheter, og vil ta vare på vår velferdsstat. Det var noe av det viktigste jeg fikk ut av lederens landsmøtetale. For mange som vurderer å gi Senterpartiet sin stemme ved høstens valg, tror jeg dette også vil være et viktig element i tillegg til alle de andre faktorer som rekordmange har lagt vekt på når de i følge gallup’n sier de vil stemme på partiet. Godt valg!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags