Læreplassgarati må på plass

Av
DEL

Meninger
Stadig flere søker lærlingplass, og stadig flere får plass, men likevel står nærmere 30 % av elever i videregående skole uten. Selv om mange av disse får et alternativt tilbud, går tusenvis uten et tilbud som er rettet mot sine ønsker og behov. Flere av disse faller utenfor skole- og arbeidsliv. Det må på plass en læreplassgaranti.

Ved utgangen av 2017 hadde 72 % av søkerne fått godkjent lærekontrakt. Det er den høyeste andelen registrert siden målingene startet i 2011 (Udir.). Antallet søkere uten læreplass har likevel økt. Fra 2011 til 2017 har antallet søkere uten læreplass økt fra 7200 til 8100. Det betyr ikke at disse går inaktive. En del er i annen videregående opplæring og flere får godkjent lærekontrakt ved et senere tidspunkt. Dette er vel og bra, men realiteten står likevel fast:

I 2015 falt 4.300 elever helt utenfor skolen, og tallene er ikke i bedring for denne gruppen. Å stå uten plass gir uheldige konsekvenser i en periode av livet som er tøff nok fra før. Dette er både trist og direkte demotiverende og ødeleggende for dem det gjelder. Man står i fare for å føle at man mister mulighetsrommet. Spesielt hardt kan det ramme dem som har valgt en mer praktisk rettet utdanning, fordi det teoretiske ikke ligger for dem.

Stiller ikke kommunal og privat sektor med lærlingplasser, vil mange elever fortsette å droppe helt ut av skolen. Dette rimer ikke med den nasjonale målsettingen om å motarbeide frafall i skolen. Regjeringen bør utrede hvorvidt en læreplassgaranti er veien å gå for å sikre at alle elevene får fullført det løpet de har begynt på og er motivert for.

At så mange av Norges ungdom står i denne situasjonen, er ett av flere symptomer på at det er manglende helhetlig tankegang i utdanningspolitikken i Norge

Høsten 2016 uttrykte kunnskapsministeren og regjeringen ambisjoner om å få gjort noe med dette. Millioner til ulike tiltak ble delt ut, og regjeringsambisjoner satt ord på, men den gode løsningen for alle med behov uteble. Det vil alltid henge en usikkerhet ved dette så lenge garantiene uteblir. En ordning med garanti skal ikke gi privat næringsliv økt økonomisk merbelastning. Dette er noe det offentlige i en eller annen form må stå ansvarlig for, men i tett samhandling med det private. Dette er forhold en utredning må se på.

At så mange av Norges ungdom står i denne situasjonen, er ett av flere symptomer på at det er manglende helhetlig tankegang i utdanningspolitikken i Norge, selv om det er bedringer i løpet av de siste få årene. Det er for lite felles forståelse og samhandling mellom fagmiljøene innen utdanning og politisk miljø hvor beslutningene sitter. Den gode utdanningspolitikken utvikles i tett samhandling mellom fag og beslutningsmyndighet, hvor man lytter og utvikler sammen, med stor respekt for forskningen og faget. Her har Norge en vei å gå.

Styret i Elverum KrF vil kjempe for saken om læreplassgarant, både med tanke på situasjonen lokalt og regionalt og med tanke på endringer nasjonalt. Videre ønsker KrF å rette fokuset mot en mer helhetlig utdanningspolitikk, hvor fag og beslutningsmyndighet i større grad samhandler. KrF vil bruke innflytelsen regjeringsdeltakelsen gir. Her må vi tenke lokalt og handle nasjonalt.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags