Postnummer er laget for å sortere post, ikke elever

Av
DEL

Meninger
Torsdag 24. oktober ble en trist dag for Innlandet. Da ble den nye inntaksordningen for videregående opplæring lagt fram. Resultatet av Senterpartiets og Arbeiderpartiets svik mot elevene i videregående opplæring, er at postnummeret bestemmer hvilken skole elevene får lov til å søke på.

Dette ble akkurat så stivbeint som vi advarte mot og fryktet. Arbeiderpartiet og Senterpartiet har i realiteten latt Posten Norge bestemme skolekretsene. Det gir noen absurde utslag. Det er lett å forstå hvorfor. Postnummer er laget for å sortere post, ikke elever.

Postnummer er ingen konstant størrelse. I Innlandet varierer områdene et postnummer i størrelse helt fra 1,3 til 2488 kvadratkilometer. Likevel er det bestemt at avstanden skal måles i reisetid med buss fra et postnummer til skolen. Det betyr at noen elever ikke kan søke seg til den skolen det er mest naturlig å velge ut fra reiseavstand der de faktisk bor, og at andre elever ikke får søke seg til samme skole som naboen.

Ordningen kommer på toppen av en normtallsmodell, der matematikk og ikke politikk, er førende for hvilke skoletilbud de enkelte skolene får tilby. Formålet med begge ordninger er å hindre at skoler blir nedlagt.

Intensjonen er god, men geografisk styrt inntak er feil svar på feil spørsmål. Utfordringsbildet vi står ovenfor er sammensatt. Vi er midt inne i en dramatisk reduksjon i antallet ungdommer i alderen 16-18 år. Vi har allerede en skolestruktur som er dimensjonert for å håndtere langt flere elever enn vi har. Utviklingen har allerede pågått over 10 år og ventes å fortsette. I perioden 2021-2028 forventes en nedgang tilsvarende hele 18 klasser i studiespesialisering og 36 klasser i yrkesfag.

Konsekvensen av å gjøre skolepolitikk til distriktspolitikk, er at man får både dårlig skolepolitikk og dårlig distriktspolitikk

Dette sammenfaller med fagfornyelsen i videregående opplæring, som vil gi mer spesialisering og dybdekunnskap for elevene. Det er riktig, bra og viktig for elevene, men det vil utfordre vår evne til å levere et bredt nok tilbud. I tillegg vet vi at det blir stadig vanskeligere å rekruttere lærere. Vegringen mot å ta tak i disse utfordringene vil før eller senere ende med et realt mageplask.

Konsekvensen av å gjøre skolepolitikk til distriktspolitikk, er at man får både dårlig skolepolitikk og dårlig distriktspolitikk. Skolepolitikk må handle om hvordan vi utdanner riktig kompetanse for framtiden, både med hensyn til hver enkelt elevs behov og ønsker, og for fylket som helhet. Skolepolitikk må handle om hvordan vi skal klare å oppnå og opprettholde god nok bredde og kvalitet i det tilbudet vi gir. Skolepolitikk må handle om hvordan vi motiverer og setter hver enkelt elev i stand til å gjennomføre og bestå et planlagt utdanningsløp. Det er dette distriktene våre trenger.

Geografisk styrt inntaksordning bidrar ikke til noe av dette. Da fellesnemda for Innlandet behandlet saken i juni, advarte vi mot knuste drømmer. Nå kan vi begynne å telle dem.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags