Å forutsi ulvebestanden er sikrere enn Trump

ULVESPOR:  Ferskt ulvespor observert og dokumentert.Foto: HiH

ULVESPOR: Ferskt ulvespor observert og dokumentert.Foto: HiH

Artikkelen er over 3 år gammel

Kronikk Harry P. Andreassen Dekan, Campus Evenstad og Campus Blæstad, Høgskolen i Hedmark. Kristin E. Gangås Nestleder, Campus Evenstad og Campus Blæstad, Høgskolen i Hedmark.

DEL

KronikkØkologi er ingen eksakt vitenskap. Samfunnsvitenskapen er kanskje enda mindre eksakt. Bare se hvordan Trump kunne blitt presidentkandidat i USA til tross for at samfunnsvitere var helt sikre på at han ikke kunne vinne. Nå får kanskje samfunnsviterne rett likevel. Fysikk derimot er en helt eksakt vitenskap. Det finnes naturlover i fysikken. Naturlover er sannheter. Ellers ville ikke Andreas Wahl ha overlevd en hel TV-serie med livet som innsats for å bevise disse naturlovene på NRK.

Økologiens «sannheter» begrenser seg til sannsynligheter. Vi kan ofte si noe rimelig sikkert med en viss sannsynlighet. Når vi for eksempler teller mus, som jo er vanskelig å telle da vi sjeldent ser dem, er vi så usikre på våre beregninger at vi like gjerne bare snakker om mye og lite mus. Eller museår og ikke museår.

Når vi teller rovvilt, som de fleste av oss ser enda sjeldnere enn mus, er det likevel helt uakseptabelt å telle feil. Spesielt når det gjelder ulvebestanden. Enhver feil i fremstillingen av ulvebestanden blir fremhevet av media og samfunnet for øvrig som mistillit til forskere. Til tross for at feilmarginen på ulvebestanden er lavere enn på noe annet området i miljøforvaltningen. Når forvaltningen tar sine valg om ulvebestanden for å følge opp politiske vedtak, er dette basert på en mye mer eksakt forskerbasert kunnskap enn man kan forvente seg. Det finnes neppe noen forvaltningsinstitusjon i verden som kan basere seg på så eksakte tall på rovvilt som Miljødirektoratet når det gjelder databasen på ulvebestanden her i landet.


Det er bra. Det er bra at det er slik fordi konsekvensen for de som berøres av ulv kan være skremmende. Dette vet forskere og feltpersonell som sporer ulvene, henter inn biologiske prøver for DNA-analyser og lagrer data i Rovbasen. Derfor er forskere også forsiktige med å uttale seg om antall ulv før data er blitt kvalitetssikret. Videre blir dataene fra Rovbasen kvalitetssikret i Rovdata. Rovdata er en uavhengig leverandør av overvåkingsdata og bestandstall på de store rovdyrene og kongeørn i Norge. De har ansvar for å kvalitetssikre, sammenstille, analysere og rapportere dataene til forvaltning, media og publikum. Publikum kan også selv bidra i overvåkingen ved å legge inn sporobservasjoner fra all rovvilt i www.skandobs.no.

Til tross for samfunnets blikk på det ulveforskere gjør, er beregninger av ulvebestanden noe av de mest åpne miljødata som finnes i Norge, og kanskje i verden. Det meste av bestandsdata på ulv fremkommer vinterstid på sporsnø. Om vinteren publiseres det foreløpige rapporter om ulvebestanden hver annen måned. I tillegg kommer det i juni en sluttrapport med beregninger for siste vinters ulvebestand. Disse rapportene gjøres tilgjengelige på høgskolens nettsider (www.hihm.no), og diverse andre nettsteder. I tillegg blir alle data som brukes i beregningen av ulvebestanden oppdatert kontinuerlig gjennom vinteren på Rovbasen sine nettsider (www.rovbase.no).

Data som brukes for å beregne ulvebestanden er ikke lukket slik man kan få inntrykk av fra enkelte oppslag i media. Det er faktisk de mest åpne data miljøforvaltningen har tilgang på. Og de mest oppdaterte data som ligger åpent tilgjengelig for alle interesserte.

Andreas Wahl kan ikke akseptere feil når han skyter seg selv under vann. Men det går bra fordi han jobber med naturlover som er ufeilbarlige. Samfunnet aksepterer ikke at vi gjør feil når det gjelder estimering av ulvebestanden, men dette er økologiske resultater med potensielt store feilmarginer. Den feilmarginen forskere kommer frem til når det gjelder ulvebestanden er likevel redusert til et minimum, takket være nitidig arbeid og samfunnets krav på mest mulig eksakt viten om rovvilt.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags