Norsk rovdyrforvaltning – en primitiv forestilling

ULV ULV: Artikkelforfatteren er sterkt kritisk til folk hysteri rundt ulvens tilstedeværelse i naturen.

ULV ULV: Artikkelforfatteren er sterkt kritisk til folk hysteri rundt ulvens tilstedeværelse i naturen. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Norsk rovviltforvaltning er en særdeles primitiv og ynkelig forestilling. Det kommer klart til uttrykk i tv-dokumentaren «Villmarkens voktere», som nå sendes på NRK.

DEL

LeserbrevDer får vi være vitner til statsmaktens mobile drepekorps som avliver nyfødte jervevalper, som så langt ikke har sett dagens lys eller gjort en katt fortred.

For ikke å snakke om den norske ulveforvaltningen. Den er nesten like grotesk. Her er man ikke snauere enn at man «tar ut» i overkant av 15 prosent av den norske bestanden på mellom 30 og 40 individer, ved det man kaller lisensjakt. Også dette bestemt av et overveldende flertall politikere på Stortinget.

Da er det nesten så det er betimelig å spørre om ikke en stor del av dem er en gjeng selvbestaltede «hemføinger», som ikke vil – eller evner – å se en verden ut over sin egen nesetipp. I hvert fall skal en prise seg lykkelig over at ikke verdens naturforvaltning styres etter den fossile, norske modellen. Der det ene og alene synes å være snevre næringsinteresser som skal bestemme hva slags natur alle vi andre skal ha.

Det er ytterst beklagelig at norske medier ikke tar seg bryderiet med å drive med litt oppsøkende journalistikk i en sak som denne. Med enkle grep på Internett ville man raskt finne ut at norsk naturforvaltning, særlig hva rovvilt angår, er en bortimot tragikomisk affære. Det er bare å se til vårt naboland Sverige, der man har en betydelig mer ansvarlig og intelligent tilnærming til vår felles natur enn vi har her i landet.

For ikke å snakke om å snu blikket den andre vegen, mot USA og Canada. For eksempel sistnevnte lands mest folkerike provins, Ontario. En delstat snaue tre ganger større enn Norge, med 13,2 mill. innbyggere. Her er det, ifølge Wikipedia og offisielle kilder, ikke mindre enn 9.000 ulv innenfor delstatens grenser. For øvrig ingen god unnskyldning å si at her bor det så lite folk at det er årsaken til den store ulvebestanden. Ettersom befolkningstettheten i Ontario er omtrent den samme som i Norge, 12–13 personer per kvadratkilometer i snitt.

Jeg sier ikke med det at det ikke er konfliktfritt mellom rovdyr og mennesker i Canada. Eksempelvis er det bare i Ontario en bestand på om lag 100.000 svartbjørn, som i størrelse og «farlighetsgrad» er temmelig lik den norske brunbjørnen. Dessuten om lag 100.000 elg og et ukjent tusentall av ulvens mindre slektning, coyoten, uten at hverken elgen eller annet hjortevilt er utryddet av den grunn.

Det som synes å være den store forskjellen mellom Norge og Canada, og de fleste andre land i verden, er folks holdninger og ansvarsfølelse i forhold til en natur som vi alle er en del av. I Norge den arrogante holdningen at her skal naturen vær så god tilpasse seg sauebønder og elgjegere, og ikke omvendt. Er det ikke snart på tide at vi her i landet får en prinsipiell debatt på hvordan naturen skal forvaltes? Om den skal være prisgitt kommersielle interesser som skal få bestemme hvem som skal leve og dø, eller om det er vi mennesker som skal tilpasse oss en levende natur som var her siden tidenes morgen.

Den massive fremmedgjøringen av norsk natur vi er vitne til i dag, er tragisk. Der mange later til å mene at det på denne lille steinrøysa i en av Europas utkanter, ikke skal ha forekommet bjørn og ulv tidligere. Disse menneskene, som nå har opphøyet seg til Vårherres stedfortredere, bør snarest mulig ta for seg et lokalt kart og se hvor mange steder som har «ulv» og «bjørn» i stedsnavnet sitt. Eller ta en tur til Atna og se på troféveggene på noen av stabburene i bygda.

De aller verste er naturrasistene. Dem som overhodet ikke evner å forholde seg til mangfoldet i en levende natur, men som skal utrydde alt som truer deres egoistiske egeninteresser. Noen av de samme folkene som mener det er en global menneskerett å jakte med løshund, hvor som helst i Guds frie natur.

Norge er trolig det eneste landet i verden der man kaldt og kynisk sender bufe på beite i skog og mark, uten tilsyn, også der man vet det er rovdyr. For etter noen måneder forvente å få dem tilbake, uten å være krulla i ulla. For så å felle noen krokodilletårer når det uunngåelige skjer, uten å nevne alle sauene som strøk med av andre årsaker, og mangel på tilsyn.

Jeg stiller meg også undrende til at enkelte av våre geistlige, langt på veg, har tatt sauebøndenes parti i denne betente saken. Etter mine, og mange andres begreper, har alt levende samme verdi innenfor Guds åsyn. Og står det ikke et sted i Bibelen om hyrdene på marken? Hva var deres oppgave, om jeg tør spørre?

Likevel, noe av det mest skremmende er holdningene hos våre politikere. Som med god hjelp fra mediene driver med ren skremselspropaganda overfor folk som ikke vet bedre. Til og med en av våre lokale stortingspolitikere, som for et par år siden påsto han hadde vært i Sør-Afrika og studert naturforvaltning, betalt av norske skattebetalere. Tydeligvis uten å ha lært noe som helst.

Og nå sist, Elverums varaordfører som nylig gikk ut og blandet seg inn i skoleverkets disposisjoner. Av frykt for at skolen, med saklig undervisning om vår felles natur, skulle komme i skade for å avlive noen myter – og rovdyrhat – hos kommende generasjoner. Også dette et slående uttrykk for norsk politisk innavl.

Dessuten, et utmerket eksempel på en total feilslått norsk naturforvaltning, er den med fjellreven, som er dømt til å mislykkes, etter at myndighetene i flere år har kastet bort millioner av folks skattepenger på et prosjekt man trolig ikke engang har trua på sjøl. Uten at større rovdyr som ulv, bjørn og jerv etterlater seg rester av byttedyr, har ikke fjellreven en sjanse til å overleve uten fôring, hverken sommer eller vinter.

I hele Canada er det mer enn 50.000 ulv. Jeg finner ikke et eneste tilfelle der ulv, uprovosert, har angrepet mennesker i nyere tid. Men at det har skjedd tilfeller der den som er blitt angrepet sjøl har framprovosert situasjonen. Med en slik virkelighetsbeskrivelse blir det intet mindre enn latterlig når man her hjemme blir oppfordret til å ta med hagla når man går i postkassa.

Kanskje bør dem som ikke evner å forholde seg til en levende natur, slik vi har fått den fra skaperens hånd, vurdere å flytte til et sted sør for Sinsenkrysset. Men, for all del, ikke så langt som til Spania, fordi det er ulv der også. Ikke mindre enn et par tusen av dem, ifølge Wikipedia.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags