Eiendomsrett og ulvesone

BILDET: Eiendomsretten i ulvesona kan sammenliknes med at du kjøper deg et hus, men får beskjed av myndighetene om at du ikke får lov til å bo i huset, skriver Sætre. (Foto: Privat)

BILDET: Eiendomsretten i ulvesona kan sammenliknes med at du kjøper deg et hus, men får beskjed av myndighetene om at du ikke får lov til å bo i huset, skriver Sætre. (Foto: Privat)

DEL

Vær hjemme selv om du er borte. Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

MeningerEiendomsretten er en sentral forutsetning for økonomisk utvikling og maktfordeling. Eiendomsretten gir positive effekter når den er forutsigbar, omfatter bruk og er i tråd med tradisjoner og god ressursforvaltning. Eiendomsretten må sikre at verdier kan brukes og dermed skape nye verdier. I det norske samfunnet har vi tradisjonelt hatt en sterk privat eiendomsrett tuftet på slike prinsipper.

I ulvesona gjelder ikke disse prinsippene. Eiendomsretten i ulvesona kan sammenliknes med at du kjøper deg et hus, men får beskjed av myndighetene om at du ikke får lov til å bo i huset, eller at du kjøper deg en traktor som du ikke kan bruke på jordet. Ifølge Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) blir bare 26 prosent av utmarksbeitene utnyttet innenfor rovviltprioriterte områder. Grunnen er åpenbar. Retten og muligheten til bruk av utmarksbeite i ulvesona er kraftig redusert, og det samme er muligheten til verdiskaping.

Det hevdes med rette at rovdyrpolitikken må være kunnskapsbasert. Kunnskapen sier oss at 685 arter i Norge påvirkes negativt som følge av at beite og slått er opphørt eller redusert. Dette ifølge artsdatabanken. Realiteten er at redusert beite i ulvesona i stor grad skyldes rovdyrproblematikk. Sauebøndene har gitt opp. Ifølge institutt for skog og landskap på Ås kunne vi hatt 452.000 sau på beite i ulvesona. Dette kunne gitt etterlengtede arbeidsplasser og verdiskaping.

Det er verdt å lytte til kunnskap og det er verdt å lære av historien. Historien viser at staten på 1800 – tallet gikk foran i å redusere ulvebestanden i Norge. Våre forfedre skjønte at ulvebestanden i vårt lille land måtte tilpasses våre behov for å bruke og høste av naturen. Disse erfaringene bør vi respektere og lytte til.

Hvis vi ser framover er jeg overbevist om at eiendomsrett, kunnskap og god ressursforvaltning vil vinne fram. I en framtidsrettet bioøkonomi vil biologisk mangfold vurderes i en helhet, og alle ressurser må tas i bruk for å gi bærekraft og mat til verdens befolkning. Ifølge FN vil matbehovet i verden øke med 70 prosent innen 2050.

Men før vi kommer dit frykter jeg at rovdyrpolitikken vil avfolke mange bygdesamfunn, og ta fra oss viktige tradisjoner og kunnskap når det gjelder jakt, beiting og naturbruk.

Høyres verdigrunnlag er bygget på respekt for enkeltmennesker og de erfaringer historien har gitt oss. Sentralt er også en sterk privat eiendomsrett og gradvise – ikke opprivende – endringer av samfunnet. Disse prinsippene gir de gode svarene også i rovdyrpolitikken.

Rovdyrpolitikken må baseres på erfaring, kunnskap og tillit til enkeltmennesker. Vekst og utvikling i hele landet må bygges på en sterk og forutsigbar eiendomsrett. Disse verdiene er evige, og jeg har tro på at de vil seire også i rovdyrpolitikken.

Yngve Sætre

gruppeleder i Elverum Høyre og 4. kandidat på Hedmark Høyres Stortingsliste

Artikkeltags