Aviser og fakta: Ikke lett

Av
DEL

Leserbrev
Når en avis i det indre innland synes de bør avsette en helside til en nordtrønder som føler seg og sine tråkket på i ulvedebatten, bør det tas alvorlig. Det bør tas alvorlig når en godt voksen mann får innlede sitt produkt med å fortelle at han skal bruke hets, smålige kommentarer og nedsettende karakteristikker i sitt innlegg, for det har "han andre" brukt.

For hva har redaktøren tenkt? Jeg tror at han har tenkt på balansen. Han har nok merket seg utsagn fra vernesiden om at Østlendingen er rovviltfiendtlig og skiller seg ut i den norske pressefaunaen. Jeg tror det har å gjøre med presentasjonen av fakta.

Jeg har merket meg at Østlendingen var den første som stilte det presise spørsmål til statsråd Elvestuen - etter 30 år - om Norge var forpliktet til å ha en egen levedyktig bestand av ulv. Slik at han ikke kunne vri seg unna.

Kan det være verdt kostnaden å balansere - på lang og kort sikt - bruken av skjellsord og hets om småtteri i sine spalter?

Jeg har også merket meg at Østlendingen begynte å skrive kritisk om "generalklausulen" fra 1993.  Denne  lovbestemmelsen fra forvirringens tid gir inntil 6 års fengsel for å "minske en naturlig bestand av fredede organismer som nasjonalt eller internasjonalt er truet av utryddelse" og gjorde det mulig med telefonavlytting i etterforskningen av ulovlig jakt. Omtrent samtidig som det ble drevet lisensjakt på den samme bestanden noen kilometer unna. En av journalistene har til og med i denne sammenheng tillatt seg å stille spørsmål ved om den nasjonale rødlista er egnet som premiss for en høyesterettsdom.

Så jeg spør meg: Kan det være verdt kostnaden å balansere - på lang og kort sikt - bruken av skjellsord og hets om småtteri i sine spalter? Var det ikke bedre å avsette plass for å gjøre den jobben de er omtrent alene om: Gå myndighetene etter i sømmene når det gjelder det havari i forvaltning og politikk som vi daglig utsettes for?

Først i det nye hundreåret stilte norske myndigheter spørsmål til sekretariatet for Bernkonvensjonen om bestandsmål og fikk bekreftet at det måtte Norge selv avgjøre. Gjennom hele 80- og 90-tallet ble dette helt vesentlige spørsmålet kamuflert med en tåkete påstand om at vi var forpliktet til å ha en levedyktig bestand.

Som sagt: Jeg skulle gjerne sett at Østlendingen kunne bruke plass og kapasitet til å belyse hvordan slike fortidens synder styrer dagens forvaltning. Det kan bidra til å skape litt balanse i det bildet som norske medier ellers tegner.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags