Rovdyrpolitikken har virket

ULV: Aas-Eng er lettet over å se at rovviltnemndene følger opp Stortingets vedtak.Foto: NTB Scanpix

ULV: Aas-Eng er lettet over å se at rovviltnemndene følger opp Stortingets vedtak.Foto: NTB Scanpix

Artikkelen er over 2 år gammel

Debatt Erling Aas-Eng, leder i Hedmark Bondelag

DEL

MeningerNå når beskyldningene om masseutrydning og drap har hagler fra miljøvernerne har nok mange stilt seg spørsmålet: Hvorfor så mange fellingstillatelser på ulv? Svaret er enkelt: Rovdyrpolitikken har virket. Prisen for dette er det i stor grad vi hedmarkinger som har betalt.

Rovviltnemndene på Østlandet vedtok nylig å ta ut tre ulvefamilier til vinteren. Når miljøvernere bruker ord som masseutrydding for å beskrive vedtaket lykkes de naturlig nok med å få oppmerksomhet, men belyser i veldig liten grad fakta i saken. Den skandinaviske ulvestammen har nemlig opplevd stor vekst. Bare de siste ti årene er antall familiegrupper i ulvestammen tredoblet, og teller i dag 430 individer. I Stortingets ulveforlik satte man før sommeren mål om 4–6 ulveynglinger i året. Ved siste telling i vinter ble det registrert 9 ynglinger og til sammen hele 11 helnorske familiegrupper eller revirmarkerende par. Siden 2014 er også antall helnorske ulver doblet, og den samme tendensen ser vi hos streifulven som holder til i områdene langs svenskegrensen.

Stor vekst i ulvebestanden har en pris. Store deler av Hedmark dekkes i dag av rovdyrsoner for alle de fire store. Langs svenskegrensen og helt til Glomma har i det store og hele ulv, jerv, gaupe og bjørn forrang. I det samme området har sauehold i området blitt redusert med over 35 prosent siden 1999. Suksesshistorien om nedgang i tap av sau til rovvilt er i stor grad en historie om bønder som tar sau og lam bort fra beite, og flere som ser seg nødt til å gi opp gårdsdrifta på hjemstedet sitt. Den økonomiske og menneskelige belastningen som familier blir påført gjennom å bruke sommeren på leting etter alvorlig skadde og i hjel revne sauekadavre i utmarka blir rett og slett for stor.

I Hedmark har vi på grunn av rovdyrene ikke mulighet til å utnytte utmarka slik man kan i andre fylker. Bare 33 prosent av utmarksbeite utnyttes i Hedmark, mot 68 prosent i Oppland. For bonden betyr det at store verdier går tapt, og for miljøet betyr det gjengroing av flotte kulturlandskap og tap av biologisk mangfold. 685 norske arter er registrert som truet eller sårbar på grunn av manglende slått og beite.

Da Stortingets ulveforlik i år slo fast at det skulle være 4–6 ulveynglinger i året ble mange i beitenæringa skuffet. Status quo, nok en gang. Likevel er jeg lettet over å se at rovviltnemndene følger opp Stortingets vedtak. Det er nok ingen vinnersak blant internasjonale medier og miljøorganisasjoner, men for oss i Hedmark som lever av utmarka er det avgjørende. Jeg håper derfor at Hedmarkspolitikere både på fylkestinget og Stortinget står opp for næringen vår. Til gjengjeld skal vi gjøre vårt for å ta i bruk mer av utmarksressursene i fylket til matproduksjon, la sauen rydde i landskapet og bidra til levende bygder i Hedmark.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags