Det grønne lykkelandet

Av
DEL

MeningerNRK har suksess om dagen med tv-serien Lykkeland. Den gir et innblikk i starten på det norske oljeeventyret. Kan vi skape en ny lykkelandhistorie i Innlandet? Vi mener at det er mulig. Vi vet at vi ikke kan leve av oljen i framtida. Kloden er for varm og vi belaster den for mye. Men vi skal jo også overleve. Derfor er det helt avhengig å legge om fra dagens oljeøkonomi til bioøkonomi. Her har Innlandet løsningen.

SINTEF har på oppdrag fra begge fylkesmennene og fylkeskommunene i Innlandet utarbeidet en potensialanalyse som viser at vi med rette grep kan skape 25 000 nye grønne arbeidsplasser og øke verdiskapingen med 20 milliarder kroner. Mange politikere har gått til valg på det grønne skiftet. Nå er tiden inne for å legge handling bak ordene. Hvis storting og regjering vil bidra til å redusere klimautslipp, skape ny grønn industri og nå FNs bærekraftsmål bør de se til oss.

Men hva er bioøkonomi? Kort sagt er bioøkonomi «å tjene penger på alt som gror – på en bærekraftig måte». Enkelt og greit egentlig. Eksempler? Bioøkonomi er alt som landbruket, næringsmiddelindustrien og tre- og skognæringen gjør i dag. Men det er også noe mer. Visste du for eksempel at vi kan bruke potetskall for å dyrke fram et øre. At noen griser er mer miljøvennlige enn andre griser, fordi de spiser mindre og vokser raskere. Disse grisene er avlet fram i Innlandet. At bakterier kan brukes for å rense kloakk som igjen kan brukes som gjødsel. At skogen kan brukes som mat til fisk, kanskje også til kuer. Kuer som spiser trær er mer miljøvennlige enn andre kuer. Skogen er så fantastisk at den brukes til det meste – alt fra bygg, emballasje og klær til mat for fisk og dyr.

Fylkeskommuner, kommuner, forskning og utdanningsinstitusjoner og næringslivet må sammen dyrke en vilje til vekst

Det er flere grunner til at Innlandet ligger i front på bioøkonomi. Vi har store deler av de landbaserte bioressursene i Norge. Vi hogger over 40 prosent av skogen i Norge, vi leverer 30 prosent av den norske maten på bordet til hele landet og vi har store vannressurser som renner gjennom våre hoveddalfører. Men vi har potensial til å bidra enda mer. Eksemplene vi har vist til kommer fra de fremste kompetansemiljøene innen bioøkonomi. De ligger i Innlandet. NCE-klyngen Heidner er et eksempel der avl av husdyr gjennom mange tiår har ført til et internasjonalt toppkompetanse innenfor bioteknologi. I dag jobber de med alt fra genetikk i dyr og planter til bruk av restråstoff og sirkulærøkonomi. Vi har også landets ledende miljøer inne skog- og tre med blant annet klyngen Norwegian Wood Cluster. I bunn for alt dette ligger ett sterkt og stort landbruk som skjøtter jorda og skogen godt.

SINTEF rapporten peker på at det er mye Innlandet kan gjøre selv for å lykkes med å skape vekst og arbeidsplasser innenfor bioøkonomi. Fylkeskommuner, kommuner, forskning og utdanningsinstitusjoner og næringslivet må sammen dyrke en vilje til vekst, tiltrekke oss de sterke hodene, og øke gründerkulturen. Vi er klare for å bidra, men vi trenger at storting og regjering kommer med virkemidler som monner. Oljeeventyret i Norge er en historie om en politisk skapt suksess, vi kan og må lære av. Det grønne skiftet må skapes og det haster.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags