Furu gir kvalitet

Av
DEL

Meninger
Glommen- og Mjøsen Skog har sammen utviklet skogbehandlingsprogrammet EDEL. Skogen I Østerdalen har et stort potensial for å produsere mer tømmer – mer skog – enn det den gjør i dag. Det pågår et omfattende utviklingsarbeid i skogsektoren, og vi i Skandinavia ligger langt fremme. Det praktiske skogbruket bør større grad nyttiggjøre seg resultatene fra dette utviklingsarbeidet. Derfor EDEL, fra erfaringsbasert til mer vitenskapelig basert skogbruk.

Vi var forberedt på at endringer i den tradisjonelle skogbehandlingen ville medføre reaksjoner, slik som Steinar Prytz sitt innlegg i Østlendingen 4. mai, hvor han uttrykker stor bekymring for Glommen Skog sitt ønske om å plante mer furu. Prytz mener dette vil medføre at furuskogen på sikt stort sett vil inneholde massevirke, som må selges til Sverige og at den sagbruksindustrien som i dag foredler furu fra Østerdalen, må legges ned. Dette er en meget alvorlig beskrivelse av utvikling for plantet furuskog. Denne gangen mener vi imidlertid at vår erfarne skogskjøtsellærer, fra Statens skogskole i Osen, tar feil. Prytz mener at å forynge furuskogen på tradisjonelt vis, naturlig foryngelse ved hjelp av frøtrær, er det som bør velges. Fordelen med denne måten å få opp ny skog på er at vi allerede i dag kan dokumentere resultatene av den. I Prytz sin hjemkommune Åmot, er all hogstmoden furuskog forynget på denne måten. Den hogstmodne furuskogen i Åmot har ca 60 % av det tømmervolumet den burde hatt. Dette framgår av taksten som ble foretatt i forbindelse med etablering av Regionfelt Østlandet. Hvorfor volumet er såpass lavt er sammensatt, men det er opplagt at grunnlaget for å utnytte skogsmarka sin produksjonsevne, legges i foryngelsesfasen.

Vår erfarne skogskjøtsellærer, fra Statens skogskole i Osen, tar feil

Glommen Skog er ikke fornøyd med 60 % produksjonsutnyttelse for furu. Derfor startet vi et omfattende arbeide med å vurdere all vår skogbehandling. Resultatet ble skogbehandlingsprogrammet EDEL – mer vitenskapelig basert skogbruk, hvor det blant annet framgår at vi skal anbefale å forynge furu gjennom planting, der mulighetene ligger til rette for det.

Uten at det dokumenteres på noen måte, påstår Prytz at plantet furu får brede årringer, grov svartkvist, den blir krokete og får lite malme. Plantet furu vil blant annet ikke være egnet til stolper. Kort sagt et lavkvalitetsprodukt. Særlig framheves viktigheten av å ha tette årringer i midten av treet.

I det spesialtømmeret som Glommen i dag omsetter i Østerdalen, er det kun sortimentene stamblokk, finer, spesial og malmtømmer, som stiller spesielt strenge krav til slike tette årringer. Disse sortimentene har de tre siste årene utgjort nøyaktig 1% av Glommen sitt totale volum med furu sagtømmer fra Østerdalen. Det er resultatet av Prytz sin anbefalte måte å etablere ny furuskog på, naturlig foryngelse. Andelen kan vanskelig bli særlig mindre fra plantet furu. Volumet av disse sortimentene tilsier også at Glommen Skog gjør rett når vi fokuserer på å produsere andre, godt betalte, tømmerkvaliteter i stedet. Fellesnevneren for de fleste av våre spesialsortiment av furu er rette og grove stokker. Dette oppnår vi best ved bruk av foredlet plantemateriale. Det samme gjelder for sagtømmer.

Hva slags skog får man så ved å bruke foredlede furuplanter fra Sverige? I Norge har man ikke et foredlingsprogram for å ta fram foredlet plantemateriale av furu. For gran derimot har vi det og all gran vi i Glommen Skog planter nå, er foredlet plantemateriale. Foredlingsarbeidet for furu har pågått i Sverige i omtrent 70 år og gjennomføres stort sett på samme måte som for gran i Norge.

Enkelte trær i skogen er større og har bedre kvalitet enn andre. Derfor sanker man foredlingsmateriale fra disse beste trærne og med utgangspunkt i det, produseres planter som har bedre kvalitet og vokser raskere enn gjennomsnittet av trærne som finnes ellers i skogen. Resultatet av å plante foredlet furumateriale fra Sverige er derfor at man får trær som vokser raskere og har minst samme kvalitet som stedegent materiale.

I fjor ble det plantet ca 40 millioner skogplanter i Norge. Det meste av dette er gran. I Sverige ble det samme året plantet ca 384 millioner planter. Av dette er 175 millioner furuplanter, eller ca 45 %. Det plantes altså mer enn fire ganger så mye furu i Sverige, som totalt planteantall i Norge. I Sverige er det plantet furu over så lang tid at man nå er i gang med å avvirke de første plantefeltene. Den erfaringen man gjør seg fra disse avvirkningene vil være med på å bestemme hvordan man velger å forynge furu på nytt. Når da planting nå velges på 85 % av arealet, må nødvendigvis erfaringene være ganske gode.

Vi mener det er klokt å plante furu fra foredlet plantemateriale fordi det utnytter skogsmarkas produksjonsevne best.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags