Spiller på ulvefrykt

ULV, ULV: Artikkelforfatteren mener frykten for ulv er konstruert og blir brukt i kampen mot rovdyret. Illustrasjonsfoto.

ULV, ULV: Artikkelforfatteren mener frykten for ulv er konstruert og blir brukt i kampen mot rovdyret. Illustrasjonsfoto.

Artikkelen er over 2 år gammel

Av Odd Magne Tangen Karstensen

DEL

LeserbrevMan får det nesten inn med morsmelken. Eventyrene om den ondsinnede ulven i en litterær verden der man har for vane å tillegge dyr konkrete egenskaper. Det starter med Rødhette og ulven og fortsetter med de Tre små griser. Senere i livet kommer man over i skrekksjangeren der ulv blir et symbol på fare og der ulvehyl er et hyppig brukt virkemiddel for å skape en skremmende atmosfære. Man kan nesten ikke unngå å legge merke til at denne frykten brukes hyppig som argument i 2016. Det er enkelte psykologiske prosesser bak denne frykten som det er spennende å undersøke nærmere.

Jeg vil først og fremst komme med to påstander angående ulv. Det første er at ulven generelt ikke er mer nærgående enn andre ville dyr. For oss som har bodd landlig til, så vet vi at besøk fra dyreriket rundt husveggen egentlig er ganske vanlig. Den andre påstanden er at ulv på langt nær er det farligste pattedyret i norsk fauna.

De siste tiårene så har det vært en rekke angrep på mennesker i Norge, men ulv står faktisk ikke bak en eneste en av dem. Hvorfor er vi da allikevel så selektive at vi peker ut ulven som den store synderen og gjør frykt for ulv til en egen fanesak?

En mulig forklaring er at mennesker er lett påvirkelige og at ulvefrykt brukes bevisst for egen vinning hos ulvemotstandere. En helt vanlig menneskelig egenskap er frykt for egen sikkerhet og helse og ikke minst frykten for at noe skal skje med barn og familie. Man lærer denne skepsisen ovenfor ulv tidlig og det forsterkes av at enkelte miljøer fremstiller ulvesonen som en «krigssone» der man når som helst kan være i akutt livsfare.

Man ser denne fremstillingen i ulike partiprogram og hos ulike organisasjoner der blant annet Senterpartiet og Folkeaksjonen Ny Rovdyrpolitikk virker til å være de største pådriverne. Ikke minst ser man dette i sosiale medier. Resultatet blir dessverre svært ensidig og man kan forstå hvordan slike massepsykologiske tendenser oppstår i områder med ulv.

Jeg kan ikke la være å undre meg over hvordan fremstillingen av ulv som nærgående og farlig nesten blir en selvoppfyllende profeti. Man vil aldri kunne skape aksept for ulv så lenge fremstillingen er så ensidig. Resultatet er man selv er med på å videreføre skremselspropaganda, samtidig som man argumenterer med at folk i ulvesonen er redd for ulv. Dette fremstår som både selvmotsigende og lite konstruktivt.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags