Skjerp kampen mot veidøden

Langt igjen: 12 mistet livet i innlandstrafikken i fjor. For mange og kampen mot veidøden må fortsette.

Langt igjen: 12 mistet livet i innlandstrafikken i fjor. For mange og kampen mot veidøden må fortsette.

Av
DEL

Meninger
12 mistet livet på vegene i Hedmark (5) og Oppland (7), 62 ble hardt skadd i trafikkulykker på veien i Innlandet. Vegvesenets foreløpige tall viser at 80 menn og 30 kvinner omkom i trafikken i 2019 i Norge.

Årsakene til dødsulykkene er flere og sammensatte. Men fortsatt ser vi en overrepresentasjon av godt voksne menn som omkommer i møte- og utforkjøringsulykker. Over halvparten av alle omkomne, er menn over 45 år.

Mange aktører har jobbet målrettet i mange år, både med å sikre nye og oppgraderte veier, kontroller langs vei, trafikkopplæring og kampanjearbeid. Det må vi fortsette med og intensivere.

Største del av æren skal trafikantene ha som stadig tar et større ansvar i trafikken. Men vi har fremdeles langt igjen, for vi trenger mange flere samarbeidstrafikanter, og færre duelltrafikanter om vi skal nå målene i nullvisjonen.

For å nå målene i nullvisjonen er vi avhengig av tilpasning og samspill mellom tre faktorer:

1. Trafikantenes adferd

2. Trygge trafikkmiljø

3. Sikre kjøretøy

En ulykke behøver ikke bare skyldes feil ved en av faktorene, men feil i selve samspillet. De fleste trafikkulykkene er et resultat av et sett av medvirkende årsaker eller hendelser som til sammen eller hver for seg er tilstrekkelige til å utløse ulykken. Utformingen av trygge trafikkmiljø må derfor tilpasses menneskets forutsetninger og ta hensyn til at mennesker gjør feil og har begrenset tåleevne. Det skal ikke være dødsstraff for å gjøre egne feil eller for andres feil i trafikken.

Farlige fylkesveier Sjansen for å bli drept eller hardt skadd på en fylkesvei er langt større enn på en riksvei. Det er 80 prosent større sjanse for å bli drept eller alvorlig skadd høyere på en fylkesvei enn på en riksvei, kommer det frem av tallgrunnlaget i forslaget til nytt statsbudsjett for 2020.

Og i Nasjonal transportplan ventes det en økning på 100 prosent på godstrafikken på veg fram mot 2050. Vi er nødt til å ta inn over oss dette store ansvaret, og ikke minst hvor viktig fylkesvegene er, ikke bare for trafikksikkerheten, men også for fastlandsøkonomien.

Hvordan skal fylkene møte denne typen utfordringer når de vet at dette er den trafikken som ikke bare belaster vegene mest, men også krever mest av vegnettet som de forvalter.

Statens vegvesens dybdeanalyser av dødsulykker (UAG) viser at 60 prosent av utforkjøringsulykkene kunne vært uten dødelig utfall dersom sideterrenget hadde vært ryddet. Manglende vedlikehold krever med andre ord liv på norske veier!

Utfordringene på fylkesvegene er todelt.

1. Det ene er rent vedlikeholdsetterslep, altså reparasjon av veger, som f.eks. rekkverk som må justeres etter flere år med mange lag med ny asfalt oppå hverandre, og dermed har rekkverket blitt for lavt i forhold til sikkerhetskravene. Rydding av farlig sideterreng har også store etterslep.

2. Det andre handler om oppgraderinger av strekninger til dagens standard og krav innenfor veinormal, for å tåle de kjøretøyene og den trafikkmengden som bruker disse vegene i dag og prognoser for den kommende trafikkmengde.

Vi har mange fylkeskommuner både på Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge som venter en stor vekst i havbrukssektoren, og det blir selvsagt viktig at også fylkene som veieier tar en rolle i dette.

Mange fylker mener Statens overføringer er for små, og skulle gjerne hatt mer penger, og med dagens finansiering sier de at selv om det jobbes strategisk og planmessig for å løse disse utfordringene, vil det ta for lang tid.

Utfordringene med store etterslep er derfor svært krevende for fylkeskommunene. Uforutsette skader og situasjoner på grunn av klimaendringene og ekstremvær vil utfordre mange av dagens vedlikeholdsplaner.

Vi i TSF mener at trafikksikkerheten er et nasjonalt anliggende – og derfor må også staten ta et større ansvar for at sikkerheten på våre veier er ivaretatt på den best tenkelige måten.

Det gjøres mye bra for raskere å få sikret de større riksvegene. Det tas grep, utbygging og sikringen av disse riksvegene går raskere. Men fortsatt mangler over halvparten av riksveiene midtrekkverk ifølge kravene i dagens veinormal.

Vi i Trafikksikkerhetsforeningen ønsker alle et godt nytt trygt trafikkår 2020.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags