Trysilvær

Av
DEL

Leserbrev
Vi som bor i Trysil har alltid vært opptatt av vær og hvordan vi kan finne måter og måle været på. Stort sett dreide det seg om kulderekorder. Som lærer på ungdomsskolen i Bygda og beboer i Kjellåsveien, kom jeg alltid til kort. Når jeg meldte om 22 kuldegrader, kunne sundinger fortelle om 25. Men også deres rekord ble grundig slått når bussen fra Ljørdalen endelig kom, og elevene hutrende kom inn i klasserommet og sa at det hadde vært over 30 grader hjemme hos dem.

Nedbør opptok oss ikke så mye. Det var jo bare sånn at snøen kom og ble liggende. Ikke alltid til samme tidspunkt, men at vi skulle få snø og kunne ta i bruk langrennsski mellom snøkledde granbusker, var en del av det å bo i Trysil om vinteren. Det eneste vi kunne diskutere var om det var slik at rogna kunne bære tungt to ganger. Så vi fulgte nøye med om høsten, og bugnet det av rognebær, kunne det betyr en snøfattig vinter.

Nå er vi ikke riktig sikker på hvordan vi skal forstå, tolke og måle været lenger. Det henger ikke sammen med noe av det vi har opplevd tidligere. Innimellom var det vel en og annen dag i løpet av vinteren med plussgrader og sluddbyger, men at januar skulle by på flere dager med striregn og 5-6 varmegrader, det er nytt for oss i Trysil.

Nedbør opptok oss ikke så mye. Det var jo bare sånn at snøen kom og ble liggende

Når vi stolprer oss fram med piggsko på glattisen og møter hverandre, blir jo været samtaleemne, og mest er vi litt resignerte. - Ja, ja, sier vi til hverandre. - Etter det de sier, er det sånn vintrene blir framover. Vi får nå bare leve med det og innrette oss etter det, sukker vi og ser litt bekymret på hverandre før vi klakker videre på piggskoa våre.

Vi er jo ikke dumme vi vanlige folk heller, vi vet jo at væromslag skyldes klimaendringer, og vi gjør så godt vi kan. Samvittighetsfullt sorterer vi avfallet vårt, vi har en ekstra pose i veska slik at vi ikke skal overforbruker handleposer i plast. Vi nikker samtykkende til elbil-politikken. Men i vårt stille sinn lurer vi på hvordan vi skal få overgang til el-biler til å fungere i grisgrendte kommuner som Trysil.
Og så synes vi politikere og eksperter snakker over hodet på oss og er lite samkjørte. Mens vi forsøker å forstå forskjellen mellom kvotepliktig og ikke -kvotepliktig sektor, hører vi jubelbrølet fra Miljøpartiet i Oslo fordi de har fått gjennom kosmetiske endringer om at alle skal bli nødt til å spise vegetarmat en dag i uken. Vår nye oljeminister, Sylvi Listhaug, er ikke mindre triumferende når hun stolt forteller om nye oljefunn som gir oss muligheter til å bore etter olje i 50 år framover. Våre lokale optimister i Trysilfjellet er heller ikke det minste bekymret. «Blir det for lite snø, lager vi snøen sjøl.»

Vi er jo ikke dumme vi vanlige folk heller, vi vet jo at væromslag skyldes klimaendringer, og vi gjør så godt vi kan

Så nå er vi litt i stuss og i villrede om hva som er viktig og hva som forventes av oss. Vi har forstått forskjellen mellom vær og klima, men vi savner politisk ledere som har en visjon som er forståelig for oss og som viser veg og hjelper oss til å ta nødvendige valg. Og ikke minst må vi bli forberedt på at «det grønne skiftet» egentlig er en grunnleggende omstilling av vårt forbruksmønster og vår levemåte. Vi vil at våre ledere har så stor tiltro til sitt eget politiske prosjekt at de kan være konkrete og gi oss en optimistisk tro på framtida. Da blir vi med.

PS Jeg har aldri sett rogna så praktfull av røde bær som i høst.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags