Vi har kunnet lese i media de siste dagene, at ulven har herjet på innsiden av et rovviltgjerde. Det har nå blitt gitt fellingstillatelse i ulvesonen i Flendalen, Trysil, etter at denne ulven kom seg på innsiden av rovviltgjerdet der. Ulven tok rett over tjue sau. Flendalen beitelag fikk først avslag på søknaden sin, som ble sendt etter at to kadavre ble funnet. Likevel, fredag, etter en klage på avslaget, fikk de medhold, og det er nå gitt fellingstillatelse på ulven frem til tirsdag 1. september.

Det første avslaget ble begrunnet med at ulven befant seg innenfor forvaltningsområdet for ulv og at de ikke visste hvilken ulv dette dreide seg om. Til tross, ble det altså gitt fellingstillatelse fredag, selv om ingenting av dette har endret seg.

Flendalen er et område hvor det gis tilskudd til rovviltgjerder. Hvordan kan det ha seg at ulven klarer å komme seg på innsiden av gjerdet? Selvsagt skyldes dette menneskelig svikt, og vi må kunne innrømme at gjerdet med all sannsynlighet ikke har vært godt nok. Det skal i følge de med kunnskap på området, ikke være spesielt vanskelig å gjerde ute ulv. 

I media fokuseres det alt for mye på hvor mange sau som har gått tapt. Ulven får skylda, men hvem er egentlig ansvarlige for denne tragedien? Og når man driver beite i et rovdyrprioritert område, må man ikke da regne med noe svinn? Det bør i langt større grad rettes fokus mot at her var det ikke godt nok forsvar mot ulven, ikke antall drept sau. Gjerdene må forbedres og det er der fokuset bør ligge, for ulven gjør som den alltid har gjort. Benytter anledningen, og forsyner seg om den kan. Dette vil den selvsagt gjøre om igjen, om ikke gjerdet utbedres, og vi sanker kunnskap og erfaring for å vurdere hva som kunne vært gjort annerledes.

Å gi plass til rovdyr handler også om å akseptere noe tap til dem, for vi vil aldri kunne sikre oss helt. Jeg mener ikke at vi skal akseptere dette tapet, men isteden for å felle ulven, burde fokuset ligge på å forhindre at slikt skjer på dette stedet igjen i den grad det er mulig.

Hvilken verdi denne ulven har for den norske bestanden, er vanskelig å si noe om, så lenge vi ikke vet hvilken ulv det er snakk om. Hos en kritisk truet art, må vel imidlertidig felling av et uidentifisert eksemplar, sies å være risikofylt for bestandens del. I en bestand med så lavt antall, er uansett hvert individ av verdi.

Undertegnede mener ulven må lide ufortjent pga menneskelig svikt. Hvorfor får den ikke samme vern i sitt prioriterte område, som sauen får? Terskelen for å gi fellingstillatelse når sau tas i beiteprioriterte områder, er statistisk svært lav. Sundtoft har gått ut og hevdet at det skal føres en aktiv og strengere sonepolitikk, hvor det skal være høy terskel for uttak av ulv i rovdyrsonen, mens det skal praktiseres tilsvarende lavere terskel i beiteprioriterte områder. Roviltforliket sier at alle virkemidler skal være utprøvd før fellingstillatelse gis. Hvilket vern har ulven her i landet, når den som kritisk truet art, likevel blir felt i sin sone, hvor den er ment å skulle ha sterkeste juridiske vern? Hvorfor må denne ulven bøte med livet, når den ikke har gjort annet enn å følge sitt innstinkt? Kunne ikke dette vært forhindret dersom gjerdene var bra nok? Og gjerdene, de kan vi da ikke stille ulven til ansvar for? Likevel er det den som må bøte med livet, selv om det er vårt ansvar å skille rovdyr fra beitedyr...