Et slag for studiestedene i hele landet

Av
DEL

Leserbrev
Flere og flere høgskoler søker om å bli universitet. Høgskolen i Innlandet er en av dem. Man må ikke nødvendigvis gå fra å være høgskole til universitet for å utvikle seg videre, men de som ønsker dette må gis god finansiering og tid til å takle de endringene det medfører. Ved en eventuell overgang må det desentraliserte studietilbudet sikres, slik at både Hedmark og Oppland beholder de sterke kompetansemiljøene og studiestedene i hele regionen.
 

Styrken i den norske høgskole- og universitetsstrukturen er at man har utdanningstilbud der folk bor, og at institusjonene har tette bånd til næringslivet, arbeidslivet og de behovene lokalsamfunnet har. Høgskolen i Innlandet har et desentralisert tilbud med sterk tilknytning til de mulighetene og utfordringene som regionen byr på. Dette gir grunnlag for et samarbeid som både høgskolen, kommunene og andre aktører i nærheten kan høste gode frukter av.

Rektoren ved Nord Universitet kom med sin innstilling til ny studiestedstruktur i slutten av april. Det som i dag er et desentralisert studietilbud, blir nå sentralisert til to campuser i Bodø og Levanger, samt til studiestedene Mo i Rana, Steinkjer og Stjørdal. Man har for eksempel hatt et stort fokus på å få flere forskningspoeng, som gjør at styret må ofre de ærverdige profesjonsutdanningene i distriktene for å kunne holde på universitetsstatusen. Det samme kan komme til å skje med Høgskolen i Innlandet om det ikke sikres gode vilkår ved en eventuell overgang til universitetsstatus. Da kan de små studiestedene, som for eksempel Blæstad, komme til å stå i en sårbar posisjon. Det må vi sikre at ikke skjer.

Midlene burde heller vært brukt på å få opp forskningsandel og antall doktorgrader, ikke på å sentralisere studiesteder og pulverisere solide fagmiljøer

Å bruke ressurser på å legge ned studiesteder er mot sin hensikt. Midlene burde heller vært brukt på å få opp forskningsandel og antall doktorgrader, ikke på å sentralisere studiesteder og pulverisere solide fagmiljøer. En annen myte er at utdanningsinstitusjoner må være store for å levere gode resultater og være attraktive for ansatte og studenter. Tvert imot. For eksempel viste studentenes helse- og trivselsundersøkelse i 2018 at studenter ved mindre studiesteder jevnt over var tilfreds med studiestedet sitt. Større enheter er ikke svaret for å skape bedre trivsel, attraktivitet eller forskningsresultater. La oss heller gi høgskolene som går over til å bli universiteter bedre basisfinansiering, samt nok tid til å takle overgangen på en god måte. Da gjelder det å ikke ta forhastede beslutninger, for det kan gi alvorlige konsekvenser.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags